Nullvisjonen innebærer en målsetting om at ingen skal miste livet eller bli hardt skadd når de ferdes til sjøs. En styringsgruppe med toppledere i Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og politiet jobber med å utvikle en handlingsplan som vil være det viktigste virkemiddelet for å nå nullvisjonen. Denne skal være klar på nyåret, og prosjektleder Anders Amundstad-Balle i Sjøfartsdirektoratet forteller om et grundig arbeid.
– Vi startet med et stort analysearbeid av de mest alvorlige ulykkene på sjøen de siste ti årene, basert på Havarikommisjon-rapporter, forskning, statistikk og annen faglitteratur, i tillegg til resultatet fra en spørreundersøkelse om maritim sikkerhet. Det var viktig med et kunnskapsfundament å starte diskusjonen ut fra: Hva har skjedd, hvorfor skjedde det, og hvordan kan vi unngå at det skjer igjen?
Konstruktive møter
I løpet av våren og forsommeren i år inviterte gruppa til åpne seminarer rundt om i Norge, tematisk inndelt på fartøytyper, der alle kunne spille inn tiltak og diskutere problemstillinger rundt risikofaktorer på sjøen.
– De fysiske møtene har vært en konstruktiv og meningsfylt arena for å diskutere og utfordre hverandre. Ulike organisasjoner, bedrifter, myndigheter, fagforeninger og forskningsinstitusjoner som føler de har en aksje i dette arbeidet har bidratt. Nullvisjonen tvinger oss til å tenke nytt og kreativt.
– Vi sitter igjen med veldig mange gode forslag. Disse har vi nå bearbeidet om til en tiltaksliste som omhandler hele tverrsnittet fra hull i lover og regler til behov for oppdaterte veiledninger, arbeidsprosedyrer, beredskapstiltak og risikostyring, sier Amundstad-Balle.
SJØSPRØYT: Det kan være utfordrende å ferdes til havs. Nullvisjonen skal sikre sjøfolks hverdag.
Harald Eksund
Ønsker flere næringstiltak
Under Sjøsikkerhetskonferansen, som er en del av Maritim Uke i Haugesund i slutten av september, skal han gå gjennom sentrale innsatsområder og tiltak som foreslås i handlingsplanen, før det blir en paneldebatt om planen. Men det betyr ikke at forslagskassen er lukket.
– I denne omgang legger vi fram tiltak som Sjøfartsdirektoratet og de andre myndighetsdeltakerne i styringsgruppa kan eie og forplikte seg til å jobbe for. Men vi inviterer også alle gode initiativer til egne prosjekter og tiltak ute i næringen, som kan være med på å bygge opp under og styrke arbeidet. Vi vil bruke resten av høsten til å få inn flere slike initiativer, før den endelige handlingsplanen, med både myndighetenes og bransjens tiltak, er klar over nyttår, forteller Amundstad-Balle.
– Vi håper folk finner det motiverende å delta videre. Hvis noen sitter inne med en god idé de kan gjennomføre alene eller i samarbeid – helt fra enkeltfartøy og oppover til rederier og fagforeninger – vil vi veldig gjerne høre om det og gjøre det til en del av arbeidet.
Vil styrke verneombudet
På spørsmål om han kan gi en smakebit på aktuelle tiltak i den nye handlingsplanen for nullvisjonen, trekker Anders Amundstad-Balle fram verne- og miljøarbeid om bord.
– Vi har fått veldig mange innspill på at rollen til verneombudet bør styrkes for å løfte sikkerheten om bord på skipene. Vi vil blant annet se på krav, opplæring, mandat og veiledning for å tydeliggjøre denne rollen og sørge for at det løpende sikkerhetsarbeidet er mer selvgående.
Viktig arbeid
Sjømannsorganisasjonene ser fram til å bidra i det videre arbeidet for å sikre sine medlemmer en trygg arbeidshverdag. Administrerende direktør Hege-Merethe Bengtsson i Dnmf sier for eksempel:
– Regjeringens mål om nullvisjon for ulykker om bord på skip er svært viktig for arbeidstakerne. Ny forskning, nye regelverk og standardisering, samt grunn-, etter-, og videreutdanning må på plass for at arbeidsplassene med de nye energiformene skal bli trygge. Dnmf har initiert og bidratt til dette arbeidet og ser frem til videre samarbeid og dialog med partene.
