JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vant viktig seier i stopptørn-sak

Vant viktig seier i stopptørn-sak

i Arbeidsretten: Noen av de som representerte sjøfolka. Fra venstre: Martha Nordal, advokat i NSOF; Anne-Lise Rolland, advokat i LO; Hans Sande, administrerende direktør i NSOF; Bernhard Lie-Nielsen, tidligere avdelingsleder for forhandlingsavdelingen i NSOF; Trond Løfgren, avdelingsleder for forhandlingsavdelingen i NSOF og Line Heimstad, assisterende tariffansvarlig i NSF.

i Arbeidsretten: Noen av de som representerte sjøfolka. Fra venstre: Martha Nordal, advokat i NSOF; Anne-Lise Rolland, advokat i LO; Hans Sande, administrerende direktør i NSOF; Bernhard Lie-Nielsen, tidligere avdelingsleder for forhandlingsavdelingen i NSOF; Trond Løfgren, avdelingsleder for forhandlingsavdelingen i NSOF og Line Heimstad, assisterende tariffansvarlig i NSF.

Nils Ragnar Løvhaug

I sommer vant Norsk Sjøoffisersforbund og LO en viktig seier i Arbeidsretten. Da avklarte retten at kompensasjon for landlovnekt av smittevernhensyn ikke er innbakt i fastlønnen.

- Dette var en viktig avklaring og seier for sjøfolka, som innebærer at vi har fått en avgjørelse på hva stopptørn-godtgjørelse innebærer og ikke. Dette åpner opp for krav om forhandlinger om en godtgjørelse for andre typer landlovnekt enn de som omfattes av stopptørn-godtgjørelse, sier advokat Martha Nordal i NSOF.

Det er verdt å merke seg at uenigheten i like stor grad gjelder medlemmer i Norsk Sjømannsforbund og Det norske maskinistforbund. Arbeidsrettens avgjørelse vil ha overføringsverdi til disse sakene, og representanter fra NSF og Dnmf vitnet da også i retten. 

Opplevde korona-restriksjoner

Bakgrunnen for arbeidsrettssaken er forhold som oppstod under koronapandemien. Mens samfunnet åpnet opp, opplevde sjøfolk restriksjoner i sin rett til å gå i land i sin fritid, mens fartøyet lå til land. Dette var ikke myndighetspålagte restriksjoner, men begrensninger gitt av kunde og rederi.

Spørsmålet ble dermed om sjøfolkene som ble nektet å gå i land av smittevernhensyn hadde fått en passende godtgjøring for dette innbakt i lønnen sin eller ikke. Det aktuelle rederiet og Norges Rederiforbund henviste til Skipsarbeidsloven og mente at det var avtalt passende godtgjørelse gjennom den såkalte stopptørn-bestemmelsen i overenskomstene – og at godtgjørelse for stopptørn, som har vært innbakt i fastlønnen siden 2008, også gjelder i tilfeller av landlovnekt av smittevernhensyn.

Nils Ragnar Løvhaug

Nils Ragnar Løvhaug

Nils Ragnar Løvhaug

Hva er «stopptørn»?

Hva som ligger i begrepet «stopptørn» ble et viktig tema i retten. Etter skipsarbeidsloven har sjøfolk «rett til å gå i land i sin fritid under skipets opphold i havn». Men dette gjelder ikke «dersom skipets forhold gjør det nødvendig at vedkommende blir om bord». Da kan de ilegges landlovnekt, og har etter loven krav på en «passende godtgjøring» for dette. 

Å nekte en sjømann rett til å gå i land, fordi vedkommende må være i beredskapsvakt for eventuelt å utføre arbeid om bord, gir som hovedregel saklig grunnlag for landlovnekt. Det er denne formen for landlovnekt, som er knyttet til den operasjonelle driften av skipet, som har gitt opphavet til stopptørn-godtgjørelsene som ble innbakt i overenskomsten gjennom fastlønnsavtalen i 2008. 

Men kan det defineres som «stopptørn» – og dermed være innbakt i fastlønnen – når mannskapet får landlovnekt på grunn av smittevern, og ikke for å være i beredskap til mulig arbeid om bord? Nei, mente LO og NSOF, og anførte overfor retten at «Fastlønnen er kompensasjon for alt arbeid om bord, herunder beredskapsvakt. Pålegg om å være om bord som et smitteverntiltak er da ikke kompensert»

Rederiforbundet og rederiet var uenige og mente at stopptørn-bestemmelsen i overenskomsten fra 2008 ikke stilte krav til begrunnelsen for landlovnekten. «Landlovnekt på grunn av smitteverntiltak under koronapandemien gir derfor ikke rett til særskilt kompensasjon», anførte de. 

LO-advokat Anne-Lise Rolland førte saken på vegne av NSOF.

LO-advokat Anne-Lise Rolland førte saken på vegne av NSOF.

Nils Ragnar Løvhaug

Godt fornøyde

Men Arbeidsretten var altså enig med sjømannssiden, og mente at «bruken av ordet «stopptørn» tilsier en sammenheng med vakttjeneste». De viste også til at landlovnekt under koronapandemien kunne ha lang eller ubestemt varighet og dermed være langt mer inngripende enn den som dannet grunnlaget for stopptørntillegget i fastlønnsavtalen. 

Arbeidsretten konkluderte dermed med at «fastlønnen ikke dekker kompensasjon for den form for landlovnekt under koronapandemien som er omtvistet i denne saken»

– Å nekte noen landlov er en stor inngripen i arbeidstakere på skip sin hverdag om bord på skipet når man ligger til land. Vi er godt fornøyde med at Arbeidsretten er enig med oss i at stopptørn-kompensasjon ble gitt i forbindelse med pålagt vakttjeneste om bord, og at dette ikke var en generell kompensasjon for alle former for landlovnekt. Vi håper at denne avgjørelsen blir lagt til grunn for eventuelle senere situasjoner hvor reder eller kunde mener de har anledning til å nekte noen landlov uten at det foreligger et operasjonelt behov for det, sier Nordahl.

Skuffet Rederiforbund

Forhandlingsdirektør Pål Tangen i Norges Rederiforbund har følgende kommentar til avgjørelsen: 

– Rederiforbundet er både overrasket og skuffet over at Arbeidsretten kommer til at «nektelse av landlov som smitteverntiltak under koronapandemien utløser rett til særskilt godtgjøring» og ikke anses innregulert i den tariffavtalte faste lønnen som vi anførte dekker alle arbeidsrelaterte forhold med mindre andre (ulempe)tillegg er særskilt avtalt. 

– Konsekvensen av dommen er at rederiene for eventuelle fremtidige pandemier må fastsette en passende kompensasjon ved rederipålagt «landlovnekt» av smittevernhensyn for å opptre i henhold Skipsarbeidsloven 9-4.

30.08.2024