Viktig seier for sjøfolk

VANT: NSF-medlemmet Emil Ludwig Claesson (midten) fikk bistand av Sjømannsforbundets advokat, Terje Hernes Pettersen, og LO-advokat Rune Lium (til høyre). Sammen vant de en svært viktig seier for norske sjøfolk.

Tri Nguyen Dinh

Høyesterett har gitt medhold til et medlem i Norsk Sjømannsforbundet i at skipsarbeidsloven (sal.) § 4-4 om rett til sykelønn ikke settes ut av spill ved permittering, og at sjøfolk fortsatt har rett til full lønn under sykdom ved permittering. Dommen er enstemmig. Medlemmet får dermed erstatning på drøyt 60.000. Sjømannsforbundet tilkjennes saksomkostninger for tre rettsinstanser på ca. 500.000.

Norsk Sjømannsforbund bistod medlemmet, som var resepsjonist i Hurtigruten, etter at han først ble syk og så noen måneder senere permittert på grunn av Covid-pandemien i mars 2020. Hurtigruten mente at permittering innebærer at ikke bare rett til lønn fryses, men at også rett til sykelønn fryses. Hurtigruten ble bistått av Norges Rederiforbund som blant annet argumenterte med permitteringslønnsloven.

Skipsarbeidsloven § 4-4 er den eneste lovbestemmelsen for arbeidstakere i Norge som gir rett til full lønn under sykdom. Arbeidsmiljøloven har ingen tilsvarende bestemmelse, mens folketrygdloven har en begrensning på 6 G (668 862 kroner).

Nyvalgt leder i Norsk Sjømannsforbund, Kurt Inge Angell, er tilfreds med dommen og uttaler:

– For oss i Sjømannsforbundet var dette en viktig prinsippsak, ikke bare for medlemmet, men for alle andre medlemmer også. Jeg er derfor godt fornøyd med at vi fikk medhold i Høyesterett og at den lovfestede retten til sykelønn som kun sjøfolk har gjennom skipsarbeidsloven, er styrket ved dommen, sier Angell.

Advokat i Sjømannsforbundet Terje Hernes Pettersen, som sammen med LO-advokat Rune Lium og LO-advokat Imran Haider bistod medlemmet, sier dommen er prinsipiell:

– Den er prinsipiell fordi den slår fast at rett til sykelønn etter skipsarbeidsloven § 4-4 ikke må vike for permitteringslønnsloven. Den får dermed betydning for alle sjøfolk, sier Hernes Pettersen.

Sal. § 4-4 slår fast at en arbeidsufør arbeidstaker har «rett til lønn» i inntil 12 måneder. Norsk Sjømannsforbund prosederte i Høyesterett på at «rett til lønn» må være den avtalte lønna, og ikke kroner 0, som var konsekvensen av Hurtigruten og Rederiforbundets argumentasjon. Forbundet fikk medhold i sin forståelse og uttaler:

«Den retten til lønn arbeidstakeren da har, må være den lønnen som er avtalt i arbeidsforholdet…Dette vil…måtte være den lønnen arbeidstakeren ville hatt krav på om han hadde arbeidet i henhold til arbeidsavtalen».

Høyesterett trekker også frem sal. § 1-3 som fastslår at loven er ufravikelig, og at denne bestemmelsen tilsier at loven må gå foran permitteringslønnsloven. I prosedyren la Sjømannsforbundet stor vekt på lovhistorikken. Allerede i 1923 ble nemlig rett til lønn under sykdom vedtatt og retten er senere blitt utvidet en rekke ganger, blant annet i 1953 og i 1975. Høyesterett viste til at lovgiver begrunnet retten til lønn under sykdom med «sosiale vernehensyn» og at departementet i 1953 uttalte at «det trenger ingen nærmere påvisning at det er et sosialt gode av høyeste verdi for en sjømann at han har hyre i den tid han er arbeidsudyktig…».

Forbundets advokat, Terje Hernes Pettersen, har merket seg argumentasjonen fra domstolen:

– Jeg brukte ganske mye tid i Høyesterett på å vise til at lovgiver ved en rekke anledninger siden 1923 hadde utvidet og forsterket retten til lønn under sykdom, til tross for at rederorganisasjonene gang på gang gikk imot utvidelse. Norges Rederiforbund ville jo senest i 2013 oppheve retten til sykelønn for norske sjøfolk. Jeg er derfor tilfreds med at også Høyesterett legger nokså stor vekt på lovhistorikken, sier Hernes Pettersen.

LO var såkalt partshjelper for Norsk Sjømannsforbund. NHO Sjøfart og Norges Rederiforbund var partshjelpere for Hurtigruten.

I prosedyren for Høyesterett trakk LO-advokat Rune Lium frem Maritime Labour Convention, og påpekte at hvis Hurtigrutens syn vant frem, så vil det kunne reise spørsmålstegn ved om Norges internasjonale forpliktelser blir overholdt. Dette hadde ikke vært et tema i lagmannsrett. Høyesterett uttaler i dommen at en permittering vil kunne komme i konflikt med MLCs minimumsforpliktelser om blant annet rett til lønn ved sykdom i inntil 16 uker.

Advokat Hernes Pettersen sier til dette:

– Jeg merker meg at Høyesterett reiser bekymring for om MLC blir oppfylt dersom man tenker seg sal. § 4-4 borte. Vi har jo argumentert for at uten sal. § 4-4 så vil Norge ikke ha gjennomført MLC korrekt. Dette innebærer på den ene siden at permittering ikke kan sette sal. § 4-4 ut av spill. På den andre siden illustrerer dette at alle arbeidstakere på skip skal være sikret rett til full lønn under sykdom, samt alle andre særbestemmelser som følger av MLC og som ikke følger av annen norsk lovgivning, for eksempel arbeidsmiljøloven.

Med dommen fra Høyesterett er saken endelig avgjort, eller som rettens leder sa ved avslutning av saken: «Retten er hevet».

Les mer om denne saken i "Juristen har ordet", ved advokat Terje Hernes Pettersen.