JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– En helt super mulighet

Åpner for 1:2-ordninger i ferge- og lokalfarten

FERGEAVTALE: Mannskap i ferge- og lokalfart kan nå få mulighet til 1:2-rotasjon. På bildet ser vi MF Tomrefjord, som trafikkerer sambandet Molde-Vestnes.

FERGEAVTALE: Mannskap i ferge- og lokalfart kan nå få mulighet til 1:2-rotasjon. På bildet ser vi MF Tomrefjord, som trafikkerer sambandet Molde-Vestnes.

Tri Nguyen Dinh

Mot slutten av april kom både Norsk Sjøoffisersforbund og Det norske maskinistforbund til enighet med NHO Sjøfart om å åpne for 1:2-seilingsordninger i ferge- og lokalfarten.

– Det har vært en lang og ryddig prosess med NHO Sjøfart fram til vi ble enige og signerte avtalen. Jeg tror det faktum at vi har tatt oss god tid og gjort en grundig jobb, vil sørge for at ordningen blir bedre forankret i bransjen, sier administrerende direktør Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund. 

Norsk Sjømannsforbund har allerede en tilsvarende avtale på plass, og etter de ferske forhandlingene følger altså de to andre sjømannsorganisasjonene etter. Ordningen vil være et alternativ i de rederiene hvor både rederi og ansatte ønsker en alternativ ordning til det tradisjonelle skiftsystemet.

– Dette er i tråd med våre landsmøteresolusjoner om å jobbe for at rederiene skal tilrettelegge for alternative seilingsordninger og bedre familiepolitikk, konstaterer en fornøyd Sande. 

Krever gode fasiliteter

Interessen for ordningen fra sjømenn har vært stor under forhandlingsperioden. Ved flere rederier er tillitsvalgte og ledelse nå i gang med å se nærmere på hvilke ferge- og lokalsamband dette kan være aktuelt og interessant for. Det er nemlig ikke noe man kan sette i gang sånn uten videre. 

– Det stilles krav til at fergene er i stand til å drive et «24-7-samfunn», med ting som lugarkapasitet og kokemuligheter for de ansatte. Man må rett og slett kunne bo på ferga, forklarer Sande. 

I tillegg vil ordningen kreve om lag en tredel flere ansatte på båtene for at kabalen skal kunne gå opp – så det blir også et spørsmål om økonomi for arbeidsgiverne. 

– Men jeg er ganske sikker på at rederier som er tidlig ute med å tilby et slikt alternativ, vil vise seg å være attraktive for arbeidstakerne, og på den måten dra andre med seg, mener Hans Sande.

26.04.2024

Store sjøfartsnasjoner regulerer sine farvann

VANLIG: Det er mer vanlig enn uvanlig at kystnasjoner har regulering av skipsfarten, rapporterer ITF.

VANLIG: Det er mer vanlig enn uvanlig at kystnasjoner har regulering av skipsfarten, rapporterer ITF.

ITF

Kabotasjereguleringer rundt i verden viser at det også er mulig i Norge, mener Johnny Hansen.
Stortingspolitikere er overrasket over utbredelsen og er enda sikrere på at Norge kan og bør innføre reguleringer.

Johnny Hansen, som tidligere er leder av Norsk Sjømannsforbund, er nestleder i International Transport Workers Federation (ITF) Cabotage Task Force, en arbeidskomité med fokus på kabotasjeregler og kabotasjemuligheter rundt omkring i verden.

– Hovedoppgaven til komiteen er å beskytte de landene som allerede har innført kabotasje, og samtidig kartlegge og bistå de landene der det ikke er kabotasjeregler enda, deriblant Norge, sier Hansen.

ITF-gruppen har kartlagt at 91 FN-stater har innført kabotasjeregler for sjøfolk, og at 80 prosent av verdens kystlinjer har nasjonale reguleringer i en eller annen form.

MØTE I NORGE: ITFs kabotasjekomité hadde nylig møte i Maritimt Hus. Her er det Johnny Hansen som tar ordet.

MØTE I NORGE: ITFs kabotasjekomité hadde nylig møte i Maritimt Hus. Her er det Johnny Hansen som tar ordet.

Tri Nguyen Dinh

I flere hundre år

Komiteen har gjennomgått 193 FN-land og påvist blant annet:

Kabotasje eksisterer på tvers av alle politiske, økonomiske og juridiske systemer.

Blant landene som har kabotasje er Kina, Sør-Korea, Russland, Japan, Chile, Mexico, Brasil, Argentina, Australia og Canada.

Kabotasjelover er forankret i maritim historie og har eksistert i lovene til noen av FNs medlemsland i århundrer. En studie viser at kabotasjeprinsipper eksisterte allerede i 1381 i England under styret til kong Richard II.

Det er et rikt utvalg av tilnærminger til kabotasjeregelverk.

Kabotasjepolitiske mål er forskjellige, men hovedmålene er blant annet å opprettholde nasjonal sikkerhet, fremme rettferdig konkurranse, skape arbeidsplasser, fremme skipseierskap, miljøbeskyttelse og å bevare maritim kunnskap og teknologi.

Vil hjelpe fagforeninger

– Det ITF jobber med går rett inn i kampen vi har her hjemme om å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår langs norskekysten og på norsk sokkel. Komiteens viktigste jobb de siste årene er kartleggingen av kabotasje i verden og å finne saklige og faktabaserte argumenter for kabotasje, slik at nasjonale fagforeninger kan jobbe med å beskytte sjøfolk i sine egne land og innføre kabotasjeregler, sier Hansen.

Han påpeker at mange tror kabotasjeregler handler om å utestenge internasjonale sjøfolk, men i realiteten er det en regel for å sikre likebehandling og like konkurransevilkår for nasjonale sjøfolk. Kampen i Norge handler om at alle sjøfolk skal ha samme vilkår når de jobber i Norge, understreker Hansen.

– Det vi ofte møtes med i Norge er at det er umulig å innføre krav om norske vilkår på grunn av internasjonale konvensjoner som vi har ratifisert. ITF Cabotage Task Force kan derimot framlegge at svært mange stater har en eller annen form for kabotasje. Det viser at det er fullt mulig for Norge også, sier Hansen, som selv har jobbet for kabotasjeregler her hjemme siden 2008.

Selv om mange rederier er imot kabotasje og ønsker å gjøre som de vil uten restriksjoner, er det faktisk også arbeidsgivere som vil ha nasjonale lover og regler.

– De ser at kabotasje kan hjelpe dem mot internasjonale selskaper som kommer og bruker billig arbeidskraft, sier Hansen.

Viktig også for sikkerheten

Foruten å beskytte norske sjøfolks konkurransevilkår mot billigere utenlandsk arbeidskraft, vil Johnny Hansen også minne om at beskyttelse av norsk sjøfolk har et sikkerhetspolitisk perspektiv, særlig nå som en krig er mer realistisk enn på lenge.

– Når fartøy langs kysten og på norsk sokkel bruker utenlandske sjøfolk, er Norge tjent med det i en krig? Vil skipene og mannskapet brukes etter Norges behov? Vil utenlandsk mannskap være lojale til Norge, spør Hansen retorisk.

Politikere overrasket

Under ITF Cabotage Task Force sitt møte i Maritimt hus deltok også tre stortingspolitikere; Per Vidar Kjølmoen (Ap), Sverre Myrli (Ap) og Dagfinn Olsen (Frp).

De ønsket å lære mer om kabotasje i andre land og ble overrasket over utbredelsen av kabotasjeregler verden over.

– Her har vi fått veldig nyttig informasjon knyttet til det pågående lovarbeidet om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på sokkelen, sier Kjølmoen.

Han påpeker at flere politikere, særlig på høyresiden, mener at det er en veldig radikal lovgivning å kreve norske vilkår på sjøen i Norge, men tilbakeviser at så er tilfelle.

– Vi har lært i dag at 91 andre nasjoner har reguleringer som til dels går mye lengre enn det vi har foreslått i Norge. Så vi er om mulig enda sikrere etter møtet at dette er riktig vei gå, fortsetter Kjølmoen.

Vil være bra

Partikollega Myrli mener at argumentene som blir brukt mot å innføre norske vilkår i Norge fordi det vil radere ut norsk maritim næring, ikke gir mening.

– Jeg vil heller si det er motsatt; vi må ta vare på det vi har. Vi har ingen maritim næring i framtiden, hvis vi ikke sørger for at vi har et godt regelverk som tar vare på norske sjøfolk. Vi er veldig trygge på at dette er riktig vei å gå. Det skal være norsk lønn og norske vilkår i norske farvann. På lang sikt vil dette være bra for den maritime næringen, sier Myrli.

– Når ITF har påvist at de fire landene som er større maritime nasjoner enn Norge har regulering på plass allerede, så synes jeg de politiske motstanderne mot dette kan legge vekk sine ideologier og heller komme og støtte Ap i vår kamp for å innføre reguleringer. Vi må få dette behandlet på Stortinget så fort som mulig, vi bør ikke bruke mer tid enn nødvendig, avslutter Kjølmoen.

Vi har lært i dag at 91 andre nasjoner har reguleringer som til dels går mye lengre enn det vi har foreslått i Norge.

Per Vidar Kjølmoen (Ap)

Kabotasje

Der en transportør fra et land driver transport av gods og personer mellom forskjellige destinasjoner innenfor et annet lands grenser. 

På land er kabotasje i utgangspunktet ikke tillatt i Norge. 

I norske farvann og på norsk sokkel er det fortsatt ingen kabotasjereguleringer.

Når fartøy langs kysten og på norsk sokkel bruker utenlandske sjøfolk, er Norge tjent med det i en krig?↔Johnny Hansen

26.04.2024

– En helt super mulighet

STØ KURS: Kaptein Erlend Hjelmeland styrer mot en høst med mer fritid. 

STØ KURS: Kaptein Erlend Hjelmeland styrer mot en høst med mer fritid. 

Privat

I august blir Erlend Hjelmeland en av de aller første sjømennene i offshore service som går inn på 1:2-skiftordning. Han er glad for at godt samarbeid mellom de tillitsvalgte i sjømanns­organisasjonene og rederiet Eidesvik har gitt han muligheten.

– Jeg syns det er helt supert. Dette har vært et ønske fra mange i mannskapet, og jeg tror flere vil hive seg på etter hvert. Det er mange som har lyst, og jeg syns de tillitsvalgte og rederiet har gjort en veldig god jobb for å få dette på plass, sier 39-åringen. 

– Kjekt å bidra mer hjemme

Hjelmeland har jobbet tre år som kaptein på supplyskipet MS Frayja, men har vært ansatt i Eidesvik helt siden han var 22. Etter hvert har han stiftet familie, og nå passet det med en roligere arbeidshverdag. 

– Det er jo derfor det heter livsfasepolitikk. Nå er ungene mine i en alder der mye foregår – med fotball, håndball og andre aktiviteter. Samtidig har min samboer en jobb som krever mye av henne, og da er det kjekt at jeg får denne muligheten til å bidra mer hjemme, forteller han. 

FAMILIELIV: Hjelmeland ser fram til enda flere fine stunder med Bastian (11) og Olea (8) når han går inn på den nye 2:1-rotasjonen.

FAMILIELIV: Hjelmeland ser fram til enda flere fine stunder med Bastian (11) og Olea (8) når han går inn på den nye 2:1-rotasjonen.

Privat

Gode erfaringer

Familien holder til i Kvinnherad, og Hjelmeland tror det er en fordel å bo et sted der boligprisene ikke er skyhøye. I en by tror han ikke det ville vært like enkelt. 

– Du må bare avfinne deg med at selve lønna går ned, det er jo en vurdering man må ta. Jeg var frivillig med på tilsvarende ordning under offshorekrisa også, den gangen var det for at vi ikke skulle miste for mye folk. Min erfaring var at skatteutgiftene bidro til at nettotapet ikke ble så høyt som det kunne høres ut til.

FAMILIELIV: Hjelmeland ser fram til enda flere fine stunder med Bastian (11) og Olea (8) når han går inn på den nye 2:1-rotasjonen. 

FAMILIELIV: Hjelmeland ser fram til enda flere fine stunder med Bastian (11) og Olea (8) når han går inn på den nye 2:1-rotasjonen. 

Privat

– Da var ungene veldig små, og min totalopplevelse var at det var verdt det for å få være mer med familien. Så jeg ser fram til høsten, avslutter Erlend Hjelmeland.

26.04.2024

– En avtale forut for sin tid

GODT KLIMA: Det har vært et konstruktivt samarbeid mellom Therese Husa fra Eidesvik og de tillitsvalgte i selskapet, her representert ved Arne Titland (Dnmf) og Børre Lindanger (NSOF) under besøk på Halsnøy Dokk i april.

GODT KLIMA: Det har vært et konstruktivt samarbeid mellom Therese Husa fra Eidesvik og de tillitsvalgte i selskapet, her representert ved Arne Titland (Dnmf) og Børre Lindanger (NSOF) under besøk på Halsnøy Dokk i april.

Nils Ragnar Løvhaug

Sjømannsorganisasjonene jobber for å gi sjømenn muligheten til mer fleksibel arbeidstid, i form av midlertidig redusert stilling i faser av livet der de ønsker dette. Nå gir arbeidet frukter. Hos Eidesvik Offshore har fagforeninger og rederi fått på plass en slik avtale.

– Dette er en god avtale, som på mange måter er forut for sin tid. Det er positivt for begge parter at vi har klart å tilrettelegge for dette her, og det har blitt jobbet godt i kulissene både fra arbeidsgiver og arbeidstaker sin side, sier hovedtillitsvalgt Bjarne Lunden i Norsk Sjømannsforbund. 

Konstruktivt samarbeid

Avtalen, som trådte i kraft i april, er basert på en 1:2-skiftordning. Det innebærer at ansatte beholder sin 100 prosent stilling i Eidesvik, men jobber minimum 130 dager om bord hvert år så lenge avtalen gjelder – som hovedregel i to år. Lønna reduseres samtidig til 71 prosent. De ansatte må søke om å få delta, og så må regnestykket rundt arbeidstider, seilingsmønster og bemanning på det aktuelle fartøyet gå opp for at søknaden skal kunne innvilges.  

– Over tid har vi sett at en del folk slutter når livssituasjonen deres endrer seg. Men ofte har de egentlig ikke lyst til å slutte. De trives på sjøen, men må ta en pause av hensyn til familie eller andre ting som gjør at de ikke kan være hjemmefra halve året. Vi har savnet et tilbud hvor disse slipper å slutte eller gå ut i ulønnet permisjon, og så at vi hadde en mulighet for å få til dette hvis vi samlet kreftene, forteller hovedtillitsvalgt Børre Lindanger i Norsk Sjøoffisersforbund. 

– Vi har jobbet med prosjektet siden i høst, og samarbeidet har vært veldig godt – både mellom organisasjonene og med rederiet. Alle har vært konstruktive, og vi har fått samme avtale for alle. I en verden i endring er det veldig bra at en slik fleksibilitet nå blir mulig, og jeg håper dette etter hvert kan bli bransjestandard, sier hovedtillitsvalgt Arne Titland i Det norske maskinistforbund. 

Aktiv livsfasepolitikk

Fra Eidesvik Offshores side er det spesielt senior HR advisor Therese Husa som har jobbet med prosjektet. I første omgang prioriterte rederiet å få på plass en avtale for seniorer som ønsket å stå lengre i jobb, men samtidig ha mer fri, og for småbarnsforeldre i etableringsfasen. Underveis ble det klart at det var mulig å gjøre avtalen gjeldende for alle om bord. Det er Husa fornøyd med. 

– Vi kaller dette for livsfasepolitikk. I ordet ligger at alle skal kunne jobbe på sjøen, i ulike faser av livet. Av dem som slutter hos oss mister vi de fleste til landbaserte jobber, fordi de vil ha mer tid hjemme. Etter hvert begynner de å miste sertifikater, så begynner de å jobbe med andre ting, og så kommer de ikke tilbake til sjøen. 

– Eidesvik er et selskap med et veldig godt samarbeid mellom de som arbeider på sjø og land – alle blir en del av en familie. Vi spurte oss selv hva vi kunne gjøre for å gi våre medarbeidere en enda bedre arbeidsdag, og så at vi manglet verktøy i kassen til å hjelpe folk i en periode der de trengte mer fritid. Nå har vi det. Selvsagt ønsker vi at folk skal jobbe 100 prosent og er glade for at mange vil det. Det er ikke et mål i seg selv at flest mulig skal gå inn på avtalen. Men det er kjekt at det finnes andre alternativer enn å gå på land, mener Husa. 

Setter i gang over sommeren

PRAT I: Elektriker og Dnmf-medlem Stephan Schmelzer slår av en prat med de tillitsvalgte og rederiets utsendte.

PRAT I: Elektriker og Dnmf-medlem Stephan Schmelzer slår av en prat med de tillitsvalgte og rederiets utsendte.

Nils Ragnar Løvhaug

Maritim Logg er med Lindanger, Titland og Husa til Halsnøy Dokk i Sunnhordland, der Eidesvik-båtene Viking Energy og Viking Lady ligger i dokk. På turen treffer vi flere sjøfolk som ser positivt på de nye mulighetene avtalen gir – selv om det er naturlig å gjøre en grundig vurdering før man bestemmer seg for å søke. 

De første Eidesvik-ansatte har allerede begynt å melde sin interesse, og rett over sommeren skal de tre første medarbeiderne inn på avtalen. Det er tre kapteiner – to seniorer og en familiefar (se egen sak) fra skipene Viking Windpower og NS Frayja. Men de tillitsvalgte understreker at alle medlemmer av sjømannsorganisasjonene om bord har muligheten til å søke. 

PRAT II: Teknisk inspektør og Dnmf-medlem Ole Severin Bruland i samtale med Arne Titland og Børre Lindanger.

PRAT II: Teknisk inspektør og Dnmf-medlem Ole Severin Bruland i samtale med Arne Titland og Børre Lindanger.

Nils Ragnar Løvhaug

– En aktiv livsfasepolitikk med en sånn ordning er bra både for folk som vil avslutte sjøkarrieren på en roligere måte og for dem som er i en fase hvor de har behov for litt ekstra tid hjemme. Jeg tror det vil være interessant for medlemmer fra alle organisasjonene, men det er klart at det kan være sammensatt og komplisert å få kabalen til å gå opp, påpeker Bjarne Lunden. 

– Jeg vet ikke om noen andre i offshore service som har en slik avtale, men tror ting er på gli andre steder også. Vi er først ute med mye her i Eidesvik, blant annet har vi hatt ansatte i styret en god stund, og ligger også i forkant på en del ting teknisk og miljømessig. Vi hovedtillitsvalgte har løpende kontakt gjennom digitale verktøy og fysiske møter. Jeg opplever at folk er stolte av å jobbe her, sier Børre Lindanger. 

PRAT III: På broa får Viking Lady-kaptein Bjørn Hareide høre om arbeidet med den nye avtalen.

PRAT III: På broa får Viking Lady-kaptein Bjørn Hareide høre om arbeidet med den nye avtalen.

Nils Ragnar Løvhaug

Viktig tiltak for kvinner til sjøs

Spesielt med tanke på rekruttering av flere kvinner til maritime yrker, ser avtalepartnerne for seg at en slik mulighet kan gi et positivt bidrag. 

– Ja, kanskje kan dette gjøre arbeid til sjøs mer attraktivt for kvinner, og samtidig bidra til at vi kan beholde flere kvinner om bord selv etter at de har fått barn, tror Arne Titland. 

– Mange spør hva selskapene gjør for å rekruttere flere kvinner til næringen. Vi kan ikke bare gå ut og si at vi vil ha flere kvinner i yrket, vi må faktisk gjøre noe. Eidesvik har flere kvinnelige kadetter, som blant annet valgte oss fordi det gikk rykter om at vi jobbet med dette, avslører Therese Husa, som legger til at hun selv jobber 80 prosent for å få mer tid sammen med ungene mens de er små. 

Godt samarbeid gir gode løsninger

Sjømannsorganisasjonene har hatt alternative arbeidstidsordninger på blokka lenge. Blant annet jobber et utvalg med tillitsvalgte fra NSOF offshore – blant dem Børre Lindanger – nå med å se på hva som bør gjøres med mer fleksible arbeidstidsordninger, tillegg for nattarbeid og bedre internettilgang. Administrerende direktør Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund er imponert over hva de har fått til i Eidesvik. 

– Det viser at tillitsvalgte og rederier sammen kan finne gode lokale gjennomarbeidede løsninger, som gagner både medlemmene og rederiene. En sånn prosess handler om å gi og ta, det er klart, men at man har jobbet fram en felles situasjonsforståelse for hvorfor dette her er viktig, viser at det er et godt samarbeidsklima – både mellom de tillitsvalgte og rederiene, og sjømannsorganisasjonene imellom. All ære til de som har jobbet fram dette. Jeg håper og tror dette vil oppmuntre flere rederier til å gjøre det samme, sier Sande.

Bruker erfaringer fra oljekrisa

Lignende avtaler finnes allerede i ferge- og lokalfarten, men innenfor offshore service kjenner ikke Eidesvik-gjengen til andre slike avtaler. De tillitsvalgte håper det kan bli bransjestandard å gi sjømenn som ønsker det en slik mulighet – og både de og rederiet er stolte over å være først ute. Eidesvik har imidlertid hatt tilsvarende 1:2-ordning tidligere. 

GOD AVTALE: Hovedtillitsvalgt for Norsk Sjømannsforbund i Eidesvik, Bjarne Lunden, mener avtalen er forut for sin tid.

GOD AVTALE: Hovedtillitsvalgt for Norsk Sjømannsforbund i Eidesvik, Bjarne Lunden, mener avtalen er forut for sin tid.

Tri Nguyen Dinh

– Det var under oljekrisa som startet i 2015. Den gang var premissene helt annerledes, og offshore-bransjen var inne i en såpass alvorlig situasjon at vi ikke hadde mye annet valg for å unngå oppsigelser. Denne gangen er det derimot basert på frivillighet, og det er mye bedre. Erfaringene vi gjorde den gang har uansett vært nyttige å ta med og bygge videre på, påpeker Bjarne Lunden.

Om Eidesvik Offshore AS

Etablert I 1965, hovedkvarter i Langevåg på Bømlo. Ca. 490 ansatte.

Opererer 13 fartøy over hele verden, innenfor offshore service, subsea og offshore vind. 

Verdensledende innenfor miljøteknologi og jobber innenfor flere banebrytende teknologiprosjekter.

26.04.2024

Hyre og lott

Vant fram med krav

Kurt Andre Eide

Kurt Andre Eide

Kurt Andre Eide

Gjennom et forlik lyktes det å få rederiet til gi den ansatte riktig hyre og lott.

Maskinoffiserer som arbeider på fiskefartøyer har krav på både hyre og lott, på linje med de om bord som arbeider direkte med fisket, sier advokat Knut Walle-Hansen i Dnmf.

Dette var rederiet til et av medlemmene ikke enig i, og nektet først å gi maskinoffiseren sin riktige lott.

Walle-Hansen i Dnmf har gitt bistand som førte fram i en slik sak vedrørende lott for et medlem. Rettssak ble dermed unngått.

Walle-Hansen påpeker at det er av avgjørende betydning for rettsstillingen til maskinoffiserer som arbeider på fiskebåter at de får oppgjør som stemmer med overenskomsten mellom Fiskebåt og Det norske maskinistforbund.

Advokat Knut Walle-Hansen i Dnmf

Advokat Knut Walle-Hansen i Dnmf

Vigdis Askjem

26.04.2024