Maritim Logg besøker Ulf Berg i styrhuset på hurtigruteskipet «Polarlys». Han og overstyrmann Kim Einar Østmo Nicolaisen har nettopp lagt fra kai i Ålesund og er på vei nordover mot Finnmark.
De har fått med seg at Samferdselsdepartementet (SD) er i gang med å utrede kystruteavtalen, som en del av forberedelsene til ny konkurranse om drift av kystruten etter 2030. SD vil se på muligheten til å modernisere og endre kystruteavtalen.
SD ønsker ikke å stille til intervju om temaet, men skriver i en e-post til Maritim Logg: «Oslo Economics jobber nå med utredningen av hvordan fremtidens kystrute skal utformes. Når denne er klar vil den bli sendt på høring og Samferdselsdepartementet tar ikke stilling til hvilke krav som skal stilles i kontraktene for neste periode før høringen er ferdig. Målet er at vi skal ha et så bredt forankret beslutningsgrunnlag som mulig for neste kystruteanskaffelse.»
Frykter nedleggelse
Dette bekymrer Jørn Lorentzen, tillitsvalgt for Sjømannsforbundet i Hurtigruten.
– Vi vet at når man bestiller en utredning av behovet, så er det fordi noen vurderer å legge den ned, sier Lorentzen.
Dette advarer han sterkt mot, og får støtte fra sjøfolka på «Polarlys». De mener at den daglige avgangen kystruteskipene gjør fra 34 havner langs kysten er viktig å bevare, fordi den betyr mye mer for Norge enn bare frakt av folk og gods.
– Tilstedeværelsen til kystruteskipene langs kysten er unik. Den er viktig for beredskapen, det må vi ikke glemme, sier Berg.
Viktige bidrag
For to år siden gikk det et skred på Reinøya i Nord-Troms. Da var Berg og besetningen på vei nordover fra Tromsø. De snudde skipet og deltok i aksjonen etter den tragiske hendelsen, som tok menneskeliv.
– Vi meldte oss til innsats og sendte ut «MOB-båter» som deltok i søket etter mennesker, dyr og vrakgods i mange timer utover ettermiddagen og kvelden, forteller Berg.
Han og Nicolaysen mener at dette er ett av mange eksempler på viktigheten av kystruteskipenes daglige avganger fra Bergen til Kirkenes.
– Med kystruteskipene er man garantert en tilstedeværelse langs kysten til enhver tid. Hvis et skip ikke er i nærheten, så kommer det et skip like bak om det skulle skje noe, sier Nicolaysen.
Jørn Lorentzen legger til at kystruteskipene ved behov også kan brukes som hospitalskip, troppetransport, varetransport og evakuering i krig og kriser.
Viktig på mange områder
I tillegg til beredskapen, påpeker de betydningen kystruteskipene har for Norges identitet, turisme og kystsamfunn. Skipene er også viktige som opplæringsbedrifter for å bevare norsk maritim kompetanse.
– Hele verden vet om Norge på grunn av kystskipene. I over 130 år har de satt Norge på det store verdenskartet. Det folk på andre siden av kloden vet om Norge er Lofoten, Nordkapp og Hurtigruten, sier Berg.
– Vi kjøper lokale produkter langs hele kysten. Dessuten har vi rundt 20 maritime lærlinger i hvert av de elleve skipene. Det er sjøfolk Norge som sjøfartsnasjon trenger i framtida, sier Nicolaysen.
– Norge vil at turister fra hele verden skal besøke Lofoten og Nordkapp. Uten kystruteskipene finnes det ikke kapasitet til få turistene dit. Det er ikke nok veier eller parkeringsplasser, og det er heller ikke miljøvennlig eller bra for trafikksikkerheten, mener Berg.
Verken han eller overstyrmann Nicolaysen er negativ til SDs utredning. De ser at tidene forandrer seg, og at man må tilpasse seg nye behov.
– Men kystruten er ikke overflødig, den må bestå, slår de fast.
Garantist for norske sjøfolk
Sjøfolka får støtte fra sine arbeidsgivere i Hurtigruten, som ikke ser for seg en vesentlig reduksjon i kystruteavtalen uten at et fullgodt alternativ er på plass, og lover å kjempe for å vinne også neste runde.
– Kystruteavtalen har på mange vis vært en garantist for en betydelig andel av antallet norske sjøfolk i mange tiår, og vi håper og tror denne ambisjonen fortsatt er til stede. Ringvirkningene av kystruten, med gjennomgående rute og daglige avganger, går langt utover pengestrømmen til leverandører, havner og gjennom skatter og avgifter. Kystruten sikrer helårig aktivitet langs kysten og rundt 2000 arbeidsplasser hos leverandørene. I tillegg kommer 1700 sjøfolk og landansatte hos operatørene, også de bosatt på norskekysten, sier Stein Lillebo i Hurtigruten.
Hurtigruten mener beredskapsaspektet kan få enda større plass i en ny kystruteavtale.
– Kystruten bør anerkjennes som samfunnskritisk infrastruktur. Vi snakker også om en flåte med store beredskapsressurser tilgjengelig 24/7 hele året. Tenk hvordan en slik rutegående flåte kunne vært utnyttet til overvåking, med tanke på sikkerhet og ikke minst miljø, mener Lillebo.
Formidabel verdiskaping
I sine høringssvar til SD er Sjømannsorganisasjonene på Maritimt Hus tydelige om at dagens kystrute har stor samfunnsmessig betydning.
Norsk Sjømannsforbund understreker at Kystruten står for en formidabel lokal verdiskaping langs hele kysten, med aktivitet som skaper norske arbeidsplasser både om bord, i reiselivet, i en rekke havner, blant norske matleverandører og innenfor verftsindustrien.
Forbundet legger også vekt på at kystruteskipene er fundamentale for at Norge i en sikkerhetspolitisk krise eller krig skal kunne forsyne sivilbefolkningen med et transporttilbud både til personell og med varer.
NSF mener det bør stilles krav til gods på hele, og ikke bare deler av ruten som i dag, at det bør stilles krav til et visst antall bilplasser på skipene, og konkluderer høringssvaret slik:
«Det er av største viktighet å opprettholde daglige avganger med Kystruten Bergen – Kirkenes, både av hensyn til å opprettholde arbeidsplasser på sjø og land, og også for å sikre forsyningslinjer nordover, både i freds- og krisetid når veier og toglinjer er stengt.»
Viktige norske arbeidsplasser
I sine høringssvar framhever Norsk Sjøoffisersforbund og Det norske maskinistforbund mange av de samme poengene. Dnmf legger i tillegg vekt på at Kystruten, med sine mange arbeids- og opplæringsplasser, er avgjørende for rekruttering av framtidas norske sjøfolk:
«Kystruten er en viktig aktør, som er NOR-flagget og har nordmenn om bord. Vi kan ikke miste Kystruten ut til internasjonal cruisefart, som har et fåtall norske sjøfolk om bord, og som ikke påtar seg opplæringsansvar for norske fremtidige sjøfolk.»
Vi har rundt 20 maritime lærlinger i hvert av de elleve skipene. Kim Einar Østmo Nicolaisen
