JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Ting går sinnssykt sakte

Nettilgang til sjøs:

– Ting går sinnssykt sakte

Innen utgangen av 2025 vil så mange som 90 prosent av norske sjøfolk kunne gjennomføre private og kostnadsfrie videosamtaler fra lugaren om bord. Det hevder i hvert fall rederiene selv. Sjøfolks egne erfaringer tilsier at det gjenstår en solid jobb før nettilgangen er på det nivået den bør være.

– Problemet er kostnadene. Rederiet kjøper en kvote på så og så mange gigabyte, og da går det stort sett greit for oss å snakke med familien, bruke nettbank og lignende. Men når måneden nærmer seg slutten og det er lite igjen av kvoten, opplever vi at netthastigheten går kraftig ned resten av måneden. 

TILLITSVALGTE: Odd Johan Erga og Remi Svensen i Tidewater håper på større kvoter for bruk av nett om bord.

TILLITSVALGTE: Odd Johan Erga og Remi Svensen i Tidewater håper på større kvoter for bruk av nett om bord.

Jogvan H. Gardar

– Det kan vare ei uke, eller noen dager. Ting går sinnssykt sakte, og det er veldig frustrerende når det skjer, forteller Remi Svensen, hovedtillitsvalgt fra Norsk Sjøoffisersforbund hos Tidewater Marine og overstyrmann på supplybåten «Troms Castor».

– Kunne gjerne doblet kvoten

Hans tillitsvalgtkollega fra Norsk Sjømannsforbund i Tidewater, Odd Johan Erga, forteller om det samme. 

– De maser om at vi må spare på nett hele tida. Dette er et gjennomgående diskusjonsemne, som opptar folk veldig mye om bord. Det blir lagt veldig mange begrensninger, og de kunne gjerne doblet kvoten og åpnet litt mer. Det går an – men det koster, konstaterer han. 

– Fullt på høyde

Selv mener Tidewater at selskapet har en godt akseptabel internettforbindelse innenfor den norske flåten, sier administrerende direktør Kenneth Lande.

– Det kan ikke sammenlignes med den internettforbindelsen som en er vant til å ha i land, men det er noe som på mange måter ligger i sakens natur. Vi tror og mener at vi er fullt på høyde med de fleste sammenlignbare offshorerederier, der båtene tilbringer mesteparten av tiden langt fra land.

Har hendt at kvoten går tom

Han vedgår at det hender rederiet ser seg nødt til å kutte på netthastigheten, men mener det verken skjer særlig ofte eller over lengre tid. 

– Vi benytter i Tidewater en rekke virkemidler for å få best mulig internett innenfor de rammene vi har å operere innenfor. Ett av virkemidlene er å avpasse båndbredde til forbruk, slik at hastigheten til enhver tid optimaliseres for å utnytte mest mulig av den tilgjengelig datakapasitet uten å gå over kvoten. 

– Dette gjøres fortløpende, men det har hendt ved noen få tilfeller at Starlink-kvoten kan gå tom en dag eller to før månedsskifte. Da vi har onshore og offshore 4G som avlastning og backup, vil disse kunne brukes i stedet for Starlink i de få tilfellene der dette skjer, sier Lande.

NYTT NETT: Tidewater har satset på Starlink om bord på sine fartøy, forteller direktør Kenneth Lande. Her er det «Sygna Tide» som setter kursen utover på nye oppdrag.

NYTT NETT: Tidewater har satset på Starlink om bord på sine fartøy, forteller direktør Kenneth Lande. Her er det «Sygna Tide» som setter kursen utover på nye oppdrag.

Jogvan H. Gardar

Mange faktorer bestemmer

Han forsikrer at selskapet er svært klar over at en god tilgang til internett er veldig viktig for mange, og jobber kontinuerlig med å forbedre og oppgradere dette for å sikre at alle fartøy har en best mulig internettforbindelse til enhver tid.

– Vi opplevde en stor forbedring etter at vi i løpet av det siste året fikk installert Starlink på samtlige båter i den norske flåten. Det var svært positive tilbakemeldinger til å begynne med, der mannskapet opplevde en helt ny hverdag. Men graden av stabilitet, hastighet og datamengde innen maritim kommunikasjon vil være styrt av mange faktorer, både teknologiske og økonomiske.

– Mer fart med Starlink

De hovedtillitsvalgte Remi Svensen og Odd Johan Erga forteller også at Starlink har bidratt til bedre nett enn tidligere. – Det begynner å bli mer fart i det med Starlink. Så litt skryt skal de få, men jaggu ikke mye. For når kvoten er oppbrukt og du sliter med å logge deg på nettbanken eller laste ned en film så blir det en plage, sier Erga.

Samme situasjon flere steder

Rådgiver Vidar Johan Vartdal i Det norske maskinistforbund er stadig rundt på skipsbesøk innenfor alle segmenter. Han bekrefter at det langt fra bare er hos Tidewater at sjøfolk rapporterer om utfordringer med nettet. 

VIKTIG: Stabilt og godt nett er avgjørende for rekrutteringa av nye sjøfolk, mener Vidar Johan Vartdal i Maskinistforbundet.

VIKTIG: Stabilt og godt nett er avgjørende for rekrutteringa av nye sjøfolk, mener Vidar Johan Vartdal i Maskinistforbundet.

Jogvan Hugo Gardar

– Jeg får høre flere steder at dette er en kvote du bruker opp relativt fort. Da kan rederiet skilte med at «jada vi har nettilgang», men i praksis gjelder det bare halve turen. Og er man uheldig med tidspunktet man kommer om bord, kan dine kolleger på andre skift ha brukt opp kvoten allerede. 

Store variasjoner

Hvor stort problemet er varierer veldig mellom ulike segmenter og fartøytyper, påpeker Vartdal. I nærskipsfarten, der man stort sett har mobildekning til enhver tid, og på større passasjerfartøy som Kielferga, der en har investert mye i godt nett for passasjerene, opplever mannskapet sjelden problemer. På den andre siden har man deep sea-fartøy som ofte opererer utenfor alt annet enn satellittdekning.

– Så har du offshore-skip som opererer med klientmannskap om bord. Der ser vi ofte at klienten setter om bord utstyr eller betaler for oppgradering av skipets eksisterende utstyr. Da vil det maritime mannskapet veldig ofte ha tilgang til de tjenestene. 

– Men på en supplybåt som kun går med rederiets mannskap, opplever sjøfolk ofte at rederiet ikke betaler for mer enn det de må. Du kan gjerne se på god nettiligang som et velferdsgode, men det er for de fleste en naturlig del av hverdagen, og for mange er det også et verktøy. Man må kunne administrere livet hvis man er mange uker på havet, slår Vartdal fast. 

Nye forventninger

Han understreker at spørsmålet om god nettilgang vil bli stadig mer viktig når nye, unge sjøfolk skal motiveres til ei framtid til sjøs. 

– Vi rekrutterer en ny generasjon innen skipsfart nå. Ungdom på 18-20 år som kommer inn, er vant til å ha en veldig bra nettilgang. Vi lever i en tidsalder der folk forventer at dette ikke er noen sak. Å være online med den hastighet du er vant til, er en naturlig del av hverdagen. 

– Vi som reiste på havet for 25 år siden, så det mer som et tilleggsgode. Men det er rett og slett en annen forventning i dag. Jeg har sett flere lærlinger og andre nye, unge arbeidstakere som har gitt seg på sjøen ganske fort, hvor denne faktoren var medvirkende til at de mistrivdes. Rederiene må forstå at dette ikke utelukkende er et velferdsgode, men er blitt en naturlig del av livet, slår Vartdal fast. 

– Viktig for rekrutteringa

Han får støtte av de Tidewater-tillitsvalgte, som opplever at nettilgang – eller mangel på sådan – blir et stadig hetere tema om bord. 

– Fritida blir viktigere og viktigere for rekrutteringa. Folk er opptatt av å kunne ha kontakt med de hjemme, logge seg på nettbanken og betale regninger, eller bruke sosiale medier. Og det blir neppe noe mindre viktig når enda flere yngre kommer til, konstaterer Remi Svensen.

Starlink

Starlink er en konstellasjon av små telekommunikasjonssatellitter i lav jordbane, der formålet er å tilby internettdekning over hele jorda. Fordi satellittene er små og skal gå relativt nær jorda, trengs det mange tusen satellitter for å kunne tilby en tilfredsstillende tjeneste.

Fra 2022 startet Starlink å tilby kommunikasjonstjenester i nordlige deler av verden, inkludert Norge.

(Kilde: snl.no)

– Rederiene anser det som viktig

Etter at Sjøoffisersforbundet i fjor sommer gjennomførte en medlemsndersøkelse for å kartlegge nettilgangen for norske sjøfolk, ønsket Rederiforbundet å gjøre det samme blant sine medlemmer. Resultatene ble klare før sommeren, og her svarer halvparten av rederiene at deres internettilgang allerede gjør det mulig med private samtaler fra lugarene.

MYE GJENSTÅR: I NSOFs undersøkelse i fjor var det bare 20 prosent av sjøfolka som oppga å ha stabil tilgang til videosamtaler til privat bruk og kontakt med familien. Bildet er av kaptein Thomas Høyland om bord på «Aqua Fjell».

MYE GJENSTÅR: I NSOFs undersøkelse i fjor var det bare 20 prosent av sjøfolka som oppga å ha stabil tilgang til videosamtaler til privat bruk og kontakt med familien. Bildet er av kaptein Thomas Høyland om bord på «Aqua Fjell».

Jonas Fagereng Jacobsen

Nils Ragnar Løvhaug (tekst) 

25 prosent har konkrete planer om å få dette på plass i løpet av 2024, mens 20 prosent har det til vurdering i løpet av 2024 eller 2025. Av de som har slike planer, oppgir 70 prosent at det vil være begrenset bruk uten kostnad for de seilende, mens 30 prosent planlegger fri bruk – fortsatt uten kostnad. 

– Undersøkelsen viser etter mitt syn at rederiene anser det som viktig å ha en god internettilgang om bord og legger til rette for dette, sier forhandlingsdirektør Pål Tangen i Rederiforbundet. 

Pål Tangen

Pål Tangen

Omar Jørgensen

Over halvparten av rederiene som begrenser bruken eller har ustabilt nettverk, oppgir kostnader for bruk av data som hovedårsak til dette, mens mange også trekker fram tekniske forhold og tilgjengelighet som bremseklosser.  

Ikke fulle rettigheter

Fri bruk av data er uansett et stykke unna. Selv om rederiene mener de har – eller planlegger – god lugartilgang for bruk av både nyhetssider, sosiale medier og nettsider som krever stabil tilgang for innlogging (for eksempel BankID), er bildet et litt annet når det gjelder video- og strømmetjenester som Youtube og Netflix. Om lag en tredel av rederiene oppgir at dette ikke står på dagsorden per i dag. 

– Det er nok fortsatt litt igjen til alle har «fulle rettigheter» på lugaren, og noen gir uttrykk for at dette heller ikke er ønskelig, kommenterer Tangen. Over 70 prosent av rederiene opplever at tilgang på sosiale medier og internett i stor eller noen grad hemmer utviklingen av et godt sosialt miljø om bord. 

Et avgjørende velferdsgode

I Norsk Sjøoffisersforbunds egen undersøkelse fra i fjor, kom det fram at forbedringspotensialet er betydelig. 46 prosent av respondentene opplevde ofte eller alltid at samtaler over video, slik som Teams, Messenger, Zoom og Skype, var utilgjengelige for dem. Kun 20 prosent av sjøfolka som svarte på undersøkelsen oppga å ha stabil tilgang til videosamtaler til privat bruk og kontakt med familien.

– Sjøfolk har en annerledes arbeids­hverdag, men har krav på de samme rettighetene som alle andre. Tidligere betydde det å arbeide til sjøs at man måtte ofre kontakt med sine nære i store deler av året. Med den teknologiske utviklingen har det åpnet seg fantastiske muligheter for å gjøre livet til sjøfolk lettere, og gi de som gjør en viktig jobb på sjøen mulighet til å være i kontakt med partner, barn og venner på en helt annen måte enn før. Dette har positiv innvirkning på både arbeidsmiljøet om bord og sjøfolks psykiske helse, påpeker NSOF-avdelingsleder Trond Løfgren, og fortsetter:

Trond Løfgren

Trond Løfgren

Nils Ragnar Løvhaug

– God, stabil internettilgang er et velferdsgode som er helt grunnleggende for at sjøfolk skal kunne opprettholde sin rett til familieliv også når de er til sjøs. Sjøfolk må kunne forvente de samme kommunikasjonsmuligheter som resten av samfunnet tar for gitt. Det er avgjørende for at også fremtidens generasjoner skal velge et liv på sjøen.

04.10.2024