TRI WILLY NGUYEN DINH (tekst)

Leder av Norsk Sjømannsforbund, Kurt Inge Angell, er ikke overrasket over resultatet av undersøkelsen.

Han drar oss tilbake i historien som kan være årsaken til det nedslående svaret:

– Like etter Tysklands invasjon av Norge under andre verdenskrig ble 30.000 norske sjøfolk i utenriksfart pålagt arbeidsplikt. Dette er den mest omfattende og risikofylte arbeidsplikten noen yrkesgrupper i Norge har blitt pålagt.

– I løpet av fem år døde over 4.000 sjøfolk i tjeneste for den norske stat på sjøen under krigen.

Angell mener at svarene i undersøkelsen til Sjømannsforbundet, der over 1000 deltakere svarte, viser at norske sjøfolk har historien til krigsseilerne friskt i minnet.

– Tusenvis ofret livet sitt for at Norge og resten av Europa skulle bli frigjort fra nazistene. Etter krigen fikk krigsseilerne en fryktelig dårlig behandling av den norske stat, og de fikk først en unnskyldning i 2013. Når man i tillegg tar i betraktning at det vil være minst like farlig å bevege seg på sjøen i en ny krig som det var under forrige krig, er jeg ikke overrasket over funnene i undersøkelsen.

Norsk Sjømannsforbund

Ny tid

Administrerende direktør i NSOF, Hans Sande, påpeker at norske sjøfolk ved et krigsutbrudd vil bli eksponert på en annen måte enn under andre verdenskrig.

– Det er fordi vi ikke lengre er en del av den internasjonale handelsflåten, slik vi var under andre verdenskrig. Vi er som i 1940 verdens fjerde største sjøfartsnasjon, men flåtestrukturen er helt annerledes. 90 prosent av de norske sjøfolkene tjenestegjør i «hjemmeflåten», sier Sande, og fortsetter:

– Under andre verdenskrig ble 199 skip fra hjemmeflåten senket og 1133 personer omkom. Skulle en ny krig bryte ut så vil norske sjøfolk for det meste være involvert i frakt langs kysten, overvåking, reparasjon av kritisk infrastruktur, passasjerbefordring og fiske, sier Sande.

Norsk Sjømannsforbund

Trenger militær beskyttelse

I undersøkelsen har Sjømannsforbundet også spurt medlemmene om hvilke faktorer som er viktigst for at de skal fortsette i yrket i krig.

Undersøkelsen viser at den viktigste motivasjonsfaktoren er militær beskyttelse, etterfulgt av attraktive lønns- og arbeidsvilkår og patriotisme.

De faktorene som er minst viktige for at sjøfolkene skal stå i yrket, er pålegg om arbeidsplikt fra regjeringens side og trussel om straff.

– Sommeren 1940 streiket norske sjøfolk fordi konvoiene fra USA til Storbritannia var altfor dårlig beskyttet. Norske sjøfolk døde i hopetall i denne fasen, og sjøfolkene vegret seg for å tjenestegjøre. Jeg er derfor ikke overrasket over at sjøfolk også i dag peker på militær beskyttelse som det viktigste for om de skal fortsette tjenesten, sier Sande.

Norsk Sjømannsforbund

Etterlyser informasjon og en plan

Informasjonsbehovet er enormt blant sjøfolk. Sjøfolks status i en krig er for eksempel ubesvart. Er man stridende om man forsvarer seg mot angrep når man skal frakte materiell, varer og personell under en krig?  

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram har enda ikke svaret. Han opplyser at departementet har jobbet mye med det som heter «distinksjonsprinsippet» i krigens folkerett, altså hvem som kan regnes som stridende, og hvem som ikke kan det.

– Det gjennomføres juridiske vurderinger om sjøfolk, i form av en utredning av distinksjonsprinsippet, påpeker Gram.

– Utredningen må igjen vurderes av Forsvaret. Dette er snakk om arbeid over tid, sier Gram.

Norsk Sjømannsforbund

«Alle» er usikre

Sjøfolks status i en krig er dessverre ikke det eneste spørsmålet som enda står ubesvart. Hele 96 prosent av de spurte oppgir at de har behov for mer informasjon om hva som kan vente dem i krig. De savner også øvelser som kan gjøre dem mer klare for en slik situasjon.

NSF-leder Angell sier at han savner planer for hvordan den norske flåten skal bemannes i krig og informasjon fra myndighetene.

Sjømannsforbundets advokat, Terje Hernes Pettersen, forklarer at sjøfolkene i tillegg må få god informasjon om hvilke rettigheter og plikter de har ved en sikkerhetspolitisk krise eller i krig.

– Dersom en kritisk situasjon bryter ut, forventer jeg et skred av henvendelser fra medlemmer om juridiske spørsmål knyttet til tjenestegjøring, herunder rettigheter som følger av krigens folkerett. Derfor jobber Sjømannsforbundet nå aktivt med å få klarhet i de juridiske rammene, sier advokaten.

– Men jeg hadde faktisk forventet at myndighetene hadde tatt en lederrolle i informasjonsarbeidet. Det har de altså ikke gjort. Svarene i undersøkelsen er et bevis på at dette er noe sjøfolk savner.

Pettersen frykter en bemanningskrise i en krisesituasjon.

– Når 39 prosent av de norske sjøfolkene sier at de ikke vil fortsette i det risikofylte yrket i krig, må vi også anta at en rekke utenlandske sjøfolk heller ikke ønsker det. Når det i tillegg er tvilsomt om sjøfolk kan beordres til å arbeide på et skip som fører last som gjør dem til et legitimt mål for fienden, så er det opplagt at vi vil få en bemanningskrise hvis vi ikke lager robuste planer for bemanning, advarer han.

Mye mistenksom aktivitet

Undersøkelsen viser videre at 15 prosent opplyser at de har sett mistenksom aktivitet til sjøs de siste to årene, og at mange observasjoner ikke rapporteres.

– Jeg vil oppfordre alle sjøfolk som observerer mistenkelig aktivitet langs kysten til å melde fra til skipsføreren i første omgang, eller direkte til det lokale politidistrikt, sier Pettersen.

– Det er disse som skal motta slik informasjon. Observasjoner som kanskje ikke virker viktige eller sikre, kan vise seg å være vitale for sikkerhetsmyndighetene som setter sammen det store bildet, påpeker han.