Norsk Sjøoffisersforbund og Norsk Sjømannsforbund arrangerte samlingen i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet, NHO sjøfart og Rederiforbundet. Tilhørerne fikk blant annet høre den sterke historien til Maria Åmås, som byttet kjønn fra mann til kvinne i løpet av de to første årene etter at hun begynte på servicebåt i 2015.
– Det gikk på alt fra småkødding, som av og til kunne være litt morsomt, til ren trakassering. Og det ble stadig verre. Når jeg prøvde å si fra, fikk jeg beskjed om at dette her må du tåle, fortalte Maria, som etter hvert fikk hjelp fra Sjømannsforbundet i kampen mot mobbere og rederi.
Stadig nye saker
Historien sin fortalte hun i vinter til NRK. Etter lang tids konflikt, med sykmeldinger og stadige «drøftelsesmøter», endte det med at hun sluttet i rederiet og i dag jobber på land. Der går det bra, og saken ligger nå hos Diskrimineringsnemda for en avgjørelse der. NSF-advokat Terje Hernes Pettersen kunne fortelle at temaet fortsatt dessverre er høyaktuelt.
FLERE SAKER: Sjømannsforbundet får ukentlig meldinger om mobbe- og trakasseringssaker, fortalte forbundsadvokat Terje Hernes Pettersen.
Tri Nguyen Dinh
– Vi får ukentlig inn saker der noen har opplevd å bli trakassert eller mobbet. Noen har fått en ubehagelig kommentar, mens andre kan ha blitt trakassert i årevis. Virkemidlene kommer an på saken, og når noen kommer til oss, prøver vi å danne oss et bilde av hele historien. Opplevelsen må man uansett ta på alvor og ikke skyve under teppet. Det er viktig å si fra – til nærmeste leder eller via rederiets varslingskanaler. Å få veiledning fra forbundet ditt kan også være veldig nyttig, sa Pettersen.
Både Sjømannsforbundet og Sjøfartsdirektoratet gjennomførte i fjor undersøkelser der så mange som en av fire sjøfolk kunne fortelle at de har opplevd mobbing og trakassering om bord. Under samlingen i Haugesund var det bred enighet om at bør gjennomføres en ny undersøkelse neste år, for å se om dette tallet har gått opp eller ned. Akkurat hvem som skal gjennomføre og finansiere en slik undersøkelse, framsto imidlertid fortsatt litt uklart.
– Må rydde i gråsonene
Shoriz Azari fra Sjømannsforbundet presenterte eksempler på virkelige hendelser fra næringen, hentet fra dybdeintervjuene i undersøkelsen. Noen av dem direkte skremmende, andre tilsynelatende mer uskyldige.
– Ofte går det på kommunikasjonsformen. Hvordan vi snakker til hverandre er like viktig om bord på en båt som på land. Klart det kan gå en kule varmt i høye bølger, men da er det som skjer etterpå veldig viktig for å korrigere det. Mitt råd er å rydde i gråsonene, prate om og være bevisste på forskjellene mellom fleip eller diskusjoner og trakassering, og mellom flørting og seksuell trakassering. Særlig nå som næringen trenger rekruttering og må slåss om de beste folka, må vi gjøre noe med dette her, sa Azari.
– TA ANSVAR: Marius Mandal Bårdsgjerde fra Sjøoffisersforbundet framholdt det viktige ansvaret kapteinen har som øverste leder om bord.
Tri Nguyen Dinh
Kapteinens viktige lederansvar
Fra Norsk Sjøoffisersforbund medvirket Marius Mandal Bårdsgjerde for å snakke om den viktige rollen kapteinen har i slike saker. Tittelen på hans innlegg var betegnende nok «Mellom barken og veden».
– Kapteinen er rederiets representant og øverste ledelse om bord, men er også rederiets arbeidstaker og har ikke arbeidsgiveransvar for mannskapet. Det er naturlig at kapteinen har en konfliktløserrolle, og tar ansvar for å skape trygge rammer for å snakke sammen, men også trygge ramme for å varsle når det er nødvendig. Dette er et tema på alle våre samlinger. Den dagen du får sertifikatet, så er du leder der ute og må ta ansvaret det medfører, også for et trygt og godt arbeidsmiljø, slo Bårdsgjerde fast.
