JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lov om norsk lønn vedtatt – Hva skjer nå?

Lov om norsk lønn vedtatt – Hva skjer nå?

TOMMEL OPP: NSOF-direktør Hans Sande fulgte voteringen fra galleriet, og kunne fornøyd konstatere at loven fikk flertall.

TOMMEL OPP: NSOF-direktør Hans Sande fulgte voteringen fra galleriet, og kunne fornøyd konstatere at loven fikk flertall.

Tri Nguyen Dinh

2. juni kunne sjømannsorganisasjonene slippe jubelen løs, etter at et flertall på Stortinget stemte for lovforslaget som skal sikre sjøfolk norsk lønn i norske farvann og på norsk sokkel. Nå starter arbeidet med å sette lovendringene ut i live.

Med stemmene fra Ap, Sp, SV Rødt og MDG, fikk loven et solid flertall i stortingssalen, der medlemmer fra forbundene var til stede på galleriet for å overvære den historiske voteringen. 63 av representantene i salen stemte ja til norsk lønn, mens det ble 40 stemmer imot. 

– Endelig! Dette er en merkedag. Det er nesten litt surrealistisk. Vi har jobbet med dette her i 17 år, og det har ikke vært noen enkel sak. Vi har møtt mange hinder på veien, men nå er vi her, og nå begynner jobben med å operasjonalisere dette, sa administrerende direktør Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund etter at vedtaket var et faktum. 

STO PÅ: Sjømannsforbundene jobbet hardt fram mot voteringen for å sikre flertallet på Stortinget. Her konfererer NSF-advokat Terje Hernes Pettersen (i midten) med Hege-Merethe Bengtsson og Bjørn  Thorvaldsen fra Dnmf i forkant av et møte med politikere.

STO PÅ: Sjømannsforbundene jobbet hardt fram mot voteringen for å sikre flertallet på Stortinget. Her konfererer NSF-advokat Terje Hernes Pettersen (i midten) med Hege-Merethe Bengtsson og Bjørn Thorvaldsen fra Dnmf i forkant av et møte med politikere.

Jógvan H. Gardar

Fikk fornyet kraft

Administrerende direktør Hege-Merethe Bengtsson i Det norske maskinistforbund trakk noen historiske linjer, blant annet til hvordan kampen for loven fikk fornyet kraft etter krisen i internasjonal skipsfart midt på 2010-tallet. 

– Store deler av den norske flåten kom hjem. Det våre medlemmer opplevde da, var at arbeidsplassene på norsk sokkel og i norske farvann var der, men at de likevel ble satt på land. Én ting er når en næring kollapser og du ikke har jobb lenger. Men når jobbene var der, og vi ble slengt på land, da ble den sosiale pakten brutt. Vi fikk litt mer trøkk på saken etter det. 

Skaper trygghet

Forbundsleder Kurt Inge Angell i Norsk Sjømannsforbund takket de rødgrønne partiene, som har stått sammen med sjømannsorganisasjonene for å få saken gjennom. Han mener loven sender et viktig signal til ungdom. 

– Det skaper en trygghet. De sier «Tør jeg å satse på det maritime?» Ja, nå kan du satse på et liv på sjøen. Norsk lønn på norsk sokkel burde sende et signal om at nå er det trygt å ta maritim utdanning. Og så får dere som har støttet oss i kampen for norsk lønn, også støtte oss i kampen for å få flere opplærings- og skoleplasser. 

– Burde være en selvfølge

Rune Støstad (Ap) fra Stortingets næringskomite poengterte at det har vært en tøff og langvarig kamp.

– Det er mange som har stått i den lenge og møtt motstand. Jeg vil takke alle som har stått på og aldri gitt opp. Det handler jo egentlig om noe som burde være en selvfølge. Det handler om norsk lønn, og det handler om norske arbeidsvilkår når du er på jobb i Norge – om det er på sjøen eller på land. Dette skulle vært på plass for lenge siden. Nå er det endelig på plass.

Første lovendring fra juli

Men helt på plass er ikke lovendringene før norske lønnsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel er innført i praksis. Dette arbeidet skjer i flere omganger, og det er flere lover som skal endres. 

Først ut er endringene i allmenngjøringsloven, som skal tre i kraft allerede fra 1. juli. Disse innebærer at norske tariffavtaler skal gjelde for alle ansatte på skip i norsk innenriksfart, uavhengig av hvor skipene er registrert.

– Det må gjøres en jobb med å lage et effektivt tilsyn med loven, som kan avdekke om den følges eller ikke. I prosessen har det kommet kritikk om at norske redere risikerer å kontrolleres mer enn utenlandske. Dette må tas hensyn til, slik at tilsynet blir rettferdig. Vi i forbundene er på tilbudssida og har sagt at vi gjerne vil bistå tilsynsmyndighetene med å lage et effektivt og rettferdig tilsyn, sier Terje Hernes Pettersen, advokat i Norsk Sjømannsforbund. 

ENDELIG: Store smil i Stortingets vandrehall etter at loven ble vedtatt. Fra venstre: Hans Sande, NSOF; Hege-Merethe Bengtsson; Dnmf; Bjørnar Skjæran, AP; Kurt Inge Angell, NSF; Kine Asper Vistnes, LO; Rune Støstad, Ap; Are Tomasgard, LO og Steffen Handal, Unio.

ENDELIG: Store smil i Stortingets vandrehall etter at loven ble vedtatt. Fra venstre: Hans Sande, NSOF; Hege-Merethe Bengtsson; Dnmf; Bjørnar Skjæran, AP; Kurt Inge Angell, NSF; Kine Asper Vistnes, LO; Rune Støstad, Ap; Are Tomasgard, LO og Steffen Handal, Unio.

Tri Nguyen Dinh

Vil sikre likebehandling

Sjøfartsdirektoratet er tilsynsmyndighet for allmenngjøringsloven, og kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus forteller at arbeidet med å utvikle et godt tilsyn er i gang.  

– Vi har jobbet mye med denne saken gjennom høringsinnspill. Her ligger det også en del grunnlagsinformasjon som vi bruker videre i arbeidet med å etablere tilsynsmetodikk. Vårt overordnede mål er å få dette arbeidet klart i tide, samtidig som vi må ivareta de momentene som vi har påpekt i høringen – blant annet å sikre likebehandling. 

Endrer sektorlover

I tillegg skal flere sektorlover for havnæringene endres, med virkning fra nyttår, slik at de pålegger rettighetshavere å sørge for at ansatte på skip som leverer tjenester til den aktuelle virksomheten har norske lønnsvilkår. Dette vil omfatte offshoreskip, inkludert forsyning- og ankerhåndteringsfartøy, beredskapsfartøy og konstruksjons- og vedlikeholdsfartøy.

Typiske eksempler på rettighetshavere er Equinor og Shell, altså aktører som driver virksomhet på norsk sokkel. Det blir deres ansvar å påse at rederiene de kjøper tjenester fra gir sine ansatte norske lønnsvilkår. Lovene som skal endres er petroleumsloven, havbunnsmineralloven, havenergilova og akvakulturloven. 

– Dette er viktig for å unngå at skip kan komme inn med bekvemmelighetsflagg og langt lavere lønn, og utkonkurrere norske sjøfolk og NOR-fartøy. Nå kan vi si til ungdom at hvis du ser for deg å jobbe innen havenergi, mineralvirksomhet på havbunnen eller offshore, så risikerer du ikke å miste jobben din fordi du er norsk. Passet ditt skal ikke brukes mot deg, alle får samme lønn og det blir lik konkurranse. I dag er dette veldig skeivt, forklarer Pettersen. 

– Et sterkt bidrag

ESA, EU-organet som fører tilsyn med EØS-avtalen, har tidligere stilt spørsmål ved om lovforslaget var i strid med EØS-avtalen. En delegasjon fra Maritimt Hus og LO besøkte Brussel etter at stortingsvedtaket var fattet. Pettersen beskriver samtalene med ESA som konstruktive og mener det ikke er noen grunn til bekymring. Nå ser han fram til ei lysere framtid for norske sjøfolk: 

– Hvis du er på NOR-flagg med norsk tariff og ikke merker forskjell, kan du spørre hva dette har å si. Men vi ser at norske sjøfolk, både i fraktefart og på sokkelen, har blitt erstattet av billig arbeidskraft i norske farvann. Denne loven vil være et sterkt bidrag til at norske sjøfolk ikke opplever å miste arbeidsplassen sin fordi de bor i Norge.

Det handler jo egentlig om noe som burde være en selvfølge. ↔Rune Støstad (Ap)

Nå kan vi si til ungdom at hvis du ser for deg å jobbe innen havenergi, mineralvirksomhet på havbunnen eller
offshore, så risikerer du ikke å miste jobben din fordi du er norsk. ↔Terje Hernes Pettersen

13.06.2025