– Skipsfarten er godt i gang med det grønne skiftet. Det siste tiåret er lokal forurensning kraftig redusert, og det er gjort store kutt i klimautslipp per fraktet vare. Men med et stadig økende transportbehov og en ambisjon om nullutslipp i 2050, har vi fortsatt store utfordringer foran oss, sier senterdirektør Trond Vikan Johnsen fra SINTEF Ocean.
Størst i verden
Det er grunnlaget for opprettelsen av MarTrans, som står for Maritime Energy Transition. Forskningssenteret har hele 65 partnere fra maritim industri og forskningsmiljø, blant dem en rekke norske rederier og havner. Med en total finansiering på over 300 millioner kroner, blir dette verdens største maritime forskningsprogram av sitt slag.
– Samarbeid på tvers av den maritime verdikjeden er en norsk tradisjon og suksessoppskrift. I MarTrans møtes rederier, skipsbyggere, leverandørindustri, havner, energiselskaper, forsikring og klasseselskaper for å samarbeide med universiteter og forskningsinstitutter om å finne løsninger på de mest krevende utfordringene for næringen fremover, forteller Johnsen.
STOR DAG: Fra tildelingen av det nye forskningssenteret 21. mai. Fra venstre: Håvard Vollset Lien, VP R&I, VARD Group; energiminister Terje Aasland; Trond Johnsen, Senterdirektør, SINTEF; Sverre Rye Torben, Director R&I, Kongsberg Maritime, og administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet.
Forskningsrådet/Thomas Keilman
Ny teknologi endrer hverdagen
Forskningssenteret vil jobbe bredt for å utvikle nye grønne løsninger, og Johnsen trekker frem energieffektivisering og teknologi som bidrar til mindre utslipp som sentrale områder. Til Maritim Logg understreker han at sjøfolks perspektiv vil være et viktig aspekt i arbeidet, særlig etter hvert som løsningene begynner å ta form.
– Det er naturlig at teknologiutviklingen kommer først. Når vi lander på et drivstoff eller en løsning med potensial for å minske utslipp, blir det enklere å stille spørsmålet om hva dette betyr for mannskapet om bord. Jeg tror høyere kompetansekrav og nye utfordrende oppgaver knyttet til ny teknologi vil kunne gjøre arbeid om bord enda mer spennende og skape mer attraktive arbeidsplasser for mannskap.
Et eksempel på dette er hybride fartøy med stadig større batteripakker, som allerede er på full fart inn – spesielt i offshore. Johnsen tror det vil bli mer og mer vanlig å kombinere både batterier og fuel-celler med tradisjonelt dieselelektrisk maskineri.
– For maskinistene blir det ikke en tradisjonell jobb lenger. Å håndtere både elektroniske og kjemiske prosesser, krever en svært kompetent person, eller flere kompetente personer som samarbeider om å drifte anlegget. Det kan altså kreve mer folk om bord, samtidig som det kan bli et større samspill med folk som driver monitorering og teknisk støtte fra land.
Attraktivt for yngre
Også på broa vil arbeidsdagen endre seg, etter hvert som teknologi for energieffektivisering gjør skipene mer komplekse, med nye avanserte systemer for beslutningsstøtte å forholde seg til, når du for eksempel får seil som kan kjøres opp og ned og justeres ut fra vær og vind.
– Mer komplekse skip betyr også flere beslutningsstøttesystemer på broa, hvor kaptein eller styrmann får råd om eksempelvis rute- og hastighetsvalg, og så må forholde seg til dette opp mot egen erfaring og kunnskap. Det har vært en del fokus på ubemannede skip, men i MarTrans er vi mest opptatt av å oppnå energisparing gjennom gode beslutningsstøttesystemer som bruker sensorer og datastrømmer om bord i skipet til å assistere gode sjøfolk.
– Det vil rett og slett være mer som skjer, mer avansert teknologi og flere valgmuligheter for hvordan skipet skal opereres. Dette vil gi mannskapet nye utfordringer og digitale verktøy – og kanskje særlig appellere til den yngre generasjon som vurderer en maritim karriere, mener Johnsen.
Et stort og viktig verktøy i arbeidet vil være den verdensledende forskningsinfrastrukturen i Norsk Havteknologisenter. De nye laboratoriene for modellskalatesting av skip og energisystemer, som er under oppføring for NTNU og SINTEF i Trondheim, vil fases inn i løpet av de første par årene av FME MarTrans, og gi forskerne helt nye muligheter til å optimalisere teknologi og operasjoner.
Hva skal FME MarTrans gjøre?
Den maritime sektoren står i dag for ni prosent av Norges klimagassutslipp og 12 prosent av globale transportutslipp. For å bidra til å kutte utslippene i sjøtransporten, vil MarTrans ha særlig fokus på fire hovedutfordringer:
• Miljøvennlig drivstoff er dyrt, og tilgangen knapp. Dermed må forbruket reduseres drastisk gjennom energieffektiv frakt.
• For å kunne bruke de nye energibærerne på en sikker og effektiv måte, må energisystemene om bord videreutvikles.
• Tilgjengeliggjøring av grønne drivstoff krever utvikling av forsyningskjeder og ny havneinfrastruktur.
• En bærekraftig omstilling krever at ny teknologi understøttes med kunnskap og fremskritt innen forretningsmodeller, miljøpåvirkning, regelverk og energisystemintegrasjon.
Dette er FME
• FME står for «Forskningssentre for miljøvennlig energi», og er en satsing fra Norges forskningsråd hvor det arbeides med langsiktig forskning rettet mot fornybar energi, energieffektivisering, CO2-håndtering og samfunnsvitenskap. De første FME-ene ble opprettet i 2009.
• Over en periode på åtte år skal sentrene skal bidra til innovasjon og verdiskaping innenfor sine områder, og forskningen skjer i et tett samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning.
