Sjøfolk med bosted utenfor Norge må gå uten lønn i lange perioder om de blir langtidssykemeldt. Rederiene mener at de kun har ansvar for å sikre lønn i 16 dager og nekter å forskuttere sykepenger som etter 16 dager skal komme fra NAV. Den lange behandlingstiden i NAV gjør at sjøfolk må gå i flere måneder uten inntekt. Dette er i strid med Skipsarbeidsloven, mener NSF som bistår sjøfolkene i Nord-Troms og Senja Tingrett.

Ble deprimert

– Jeg måtte flytte til min mormor. Jeg bodde der i fire måneder fordi jeg ikke hadde penger til mat eller andre dagligdagse utgifter, sa en av saksøkerne Gøril Kvalberg i retten.

Kvalberg, som jobber i Hurtigruten, fortalte at hun ikke følte seg my verdt da hun måtte be sin mormor om hjelp, men hadde ikke noe valg.

– Man må ha mat for å overleve Jeg måtte låne 20.000 kroner av henne for å betale regninger. Jeg var heldig som hadde en mormor jeg er nær og at hun hadde sparepenger. Hun støttet meg også mentalt da hele situasjonen gjorde meg deprimert, sier Kvalberg til Maritim Logg.

Mer syk

Hurtigruten-ansatte Kvalberg var sykemeldt fra juli til november i 2024. Hun tror veien tilbake til arbeidslivet hadde vært kortere om hun ikke måtte gå to måneder uten lønn.

– Det var en veldig tung periode. Det gikk utover søvn, jeg stresset på grunn av mangel på penger. Det gjorde meg enda dårligere. Jeg kunne heller ikke gå til fysioterapeut eller trene på treningssenter fordi jeg ikke hadde penger, sier Kvalberg som bor i Sverige.

 Fire av de seks sjøfolkene som har saksøkt rederiene vitnet i retten. José Constantino og Maria Ekdahl fortalte sine historier til dommerne via videolink. Ekdahl måtte vente hele 37 uker uten lønn. Gården hun bor i forfalt da de månedlige innbetalingene uteble.

Sjøfolk Maritim Logg har snakket med forteller at det har blitt en «snakkis» om bord blant utenlandsboende i de tre aktuelle rederiene, at man heller burde gå på jobb syk, enn å sykemelde seg. Fordi da stopper lønningen.

Skamfullt å be om hjelp

Cilla Annica Johansson fra Skåne i Sverige jobber i bufféen pål Color Line-skipet Color Magic. Hun tok også turen til Tromsø for å vitne.  

– Jeg har jobbet i Color Line i 18 år og det er fysisk krevende. Jeg har fått vondt i ryggen på grunn av jobben. Jeg har prøvd alt for å forebygge det, men ble til slutt sykemeldt på grunn av prolaps, sier Johansson.

Hun ble langtidssykemeldt fra juli til oktober 2024. Da måtte Johansson gå 16 uker uten penger fra verken Color Line eller NAV.

– I oktober var jeg helt tom for oppsparte midler, da klarte jeg meg ikke mer. Jeg er alene og har bil og hus å betale på, så det var virkelig dramatisk for meg. Men jeg kunne ikke gå til min mor og spørre om penger, fordi det er skamfullt, sa Johansson og brøt sammen i tårer i retten.

– I november i fjor kom jeg tilbake på jobb. Da kunne jeg ikke være hjemme lenger, sa hun til retten.

– Jeg jobber 14 dager på, så 14 dager av. En arbeidsdag er 11,5 time lang, men jeg er tvunget til å jobbe, ellers har jeg ikke penger.

Halvparten av den ene foten hennes er nummen som følge av prolapsen. Nervene som står i knipe i ryggen og gjør at hun har begrensede følelser i den foten. Selv om hun ønsker å jobbe, burde hun egentlig vært hjemme for å bli helt frisk.

Johanson fortalte også at den store etterbetalingen av sykepenger fra NAV ble et problem. Siden summen var blitt såpass stor, så ble hun trukket nesten 50 prosent i skatt.

– Det er jo penger jeg vil få tilbake, men det hjelper lite når det er nå jeg trenger penger for å betale utgifter og regninger, sier Johansson til Maritim Logg.

Lovstridig

Det er uhørt at sjøfolk skal gå i lange perioder uten lønn og det strider med Skipsarbeidsloven, hevder NSF-advokat Terje Hernes Pettersen. Sammen med LO-advokat Rune Lium fører han saken på vegne av sjøfolka.

Vi mener at det fremgår av loven at rederiet har en plikt å betale sykelønn i inntil 12 måneder eller til NAV har fattet vedtak om å innvilge, eventuelt avvise, sykepengekravet, sier Hernes Pettersen.

Han minner også om at det er lang historikk bak sykelønnsordningen i Skipsarbeidsloven.

– I en tidligere høyesterettsdom har det blitt påpekt særegenhetene ved sjømannsyrket som gjør at det er nødvendig å ha en god sykelønnsordning for sjøfolk når det oppstår en sykdom.  Dommen slår fast at det er viktig at sjøfolk får ytelser underveis, at lønna fortsetter å løpe slik at du ikke skal stå med to tomme hender ved sykdom.

Sjøfolk kan bli satt i land i et fremmed land, på sykehus. Da er de nødt til å ha lønn for å kunne håndtere sine forpliktelser, poengterer Hernes Pettersen.

– Vi hørte i Tingretten i dag at enkelte har ventet i opptil syv måneder på sykelønn.

Hernes Pettersen påpeker også at i ILOs Maritime Labour Convention står at sjøfolk skal ha sykelønn i 16 uker.

– Med den praksisen som disse tre rederiene i dag fører, så er det mange som risikerer å ikke få sykelønn i 16 uker. Det kommer derimot til utbetaling langt senere. Når det da endelig kommer til utbetaling, så trekkes halvparten i skatt. Så disse sjøfolka får jo ikke utbetalt det de skal ha før kanskje ett år etter. Det strider med formålet i konvensjonen.

Det er Are Gauslå og Thomas Aa. Rasmussen som representerer NR og rederiene i denne saken. De ønsker ikke å kommentere søksmålet i mediene mens den behandles av tingretten.