TRI WILLY NGUYEN DINH (tekst og foto)

Nylig bestilte Norsk Sjømannsforbund en juridisk betenkningsrapport om spørsmålet «Kan sivile skip og sjøfolk lovlig utsettes for angrep?».

Rapporten, skrevet av Sigmund Simonsen, professor i sjørett og militærrett ved Høgskulen på Vestlandet og Arne Willy Dahl, tidligere generaladvokat, slår fast at sivile sjøfolk som tjenestegjør for Norge i en krig sannsynligvis vil bli militære mål og lovlig kan utsettes for angrep.

Lovlige angrepsmål

I rapporten står det: «I det en væpnet konflikt og krig faktisk bryter ut reguleres krigføringen av krigens folkerett. Da er utgangspunktet at militære mål, det vil si militære gjenstander og militært personell lovlig kan angripes – de er lovlige mål, men det er ikke sivile gjenstander eller personer undergitt beskyttelse.»

Videre skriver de:

«Sivile skip kan imidlertid miste sin status som beskyttet og bli ansett som militære mål, det vil si lovlige angrepsmål, dersom de brukes militært, for eksempel til å frakte soldater, militært materiell og annet gods av militær betydning, og dersom fienden har grunn til å mene at skipet gir et effektivt bidrag til motpartens militære operasjoner, og det derfor vil by på en avgjort militær fordel å oppbringe, konfiskere eller ødelegge last og skip. Dersom skipet anses som et lovlig mål, kan skipet angripes selv om det er sivile sjøfolk om bord.»

– Sivile skip som gjør en jobb for staten, kan lett kan bli ansett som lovlige krigsmål, med den risiko det medfører for sivile sjøfolk om bord. Det er ikke bare når de frakter stridsvogner, våpen og ammunisjon at de bidrar. De kan også bli ansett som viktige bidragsytere hvis de for eksempel frakter drivstoff og bygningsmaterialer, som kan være «gods av militær betydning», sier professor Sigmund Simonsen til Maritim Logg.

Sjøfolk vil bidra

Terje Hernes Pettersen, advokat i Norsk Sjømannsforbund, mener det ikke finnes tvil om at sivile sjøfolk kan bli angrepet i en krig.

– Rundt 85 prosent av alle varene som kommer til Norge kommer sjøveien. Om sivile sjøfolk frakter PC-er, telefoner, matvarer eller lignende, som kan eller skal brukes av Forsvaret, og det vil de komme til å gjøre, så kan fienden anse det som at disse varene er viktige eller et effektivt bidrag for Forsvaret og militæret i Norge. Dermed kan fienden anse sjøfolk som bidragsytere i en krig og lovlig utsette dem for angrep, sier Pettersen.

Lite informasjon

Nå krever sjøfolk en redegjørelse, tydelig informasjon og bevisstgjøring rundt denne problemstillingen fra myndighetene. 

– Om det blir nødvendig, er jeg klar til å bidra for Norge. Men da vil jeg ha skikkelig informasjon om dette, sier kaptein på offshoreskipet «Normand Tonjer», Gunnar Paulsen.

Han synes det er skremmende at sjøfolk vet så lite om sine rettigheter og plikter.

– Vi må vite dette før en eventuell krig bryter ut. Får vi krigstillegg? Får vi beskyttelse? Jeg forventer at myndighetene skal være med å betale for økt risiko. Nå vet vi at vi kan bli angrepet og skadet, likevel vet vi ingenting om hva vi har krav på, sier Paulsen oppgitt.

– Nesten alt som kommer til Norge må komme med sivil skipsfart, dette bør myndighetene ta til seg. De vet hvor viktige sjøfolk er, og hvor viktige vi blir i en krig. Likevel tar de seg ikke tid til å gi oss skikkelig informasjon. Det er veldig skuffende.

Krigen er nærmere

Mange sjøfolk opplever krig som fjernt, men i den sikkerhetspolitiske situasjon vi er i nå, er krigen nærmere enn på lenge, mener matros på «Statsraad Lehmkuhl», Christian Stenberg Hetty.

– Det er vanskelig for mange sjøfolk å forstå at vi kan bli militære mål, men denne rapporten bør få opp øynene på både oss og politikerne. Mange, særlig de som har familie, kan nok slutte i sitt virke på sjøen, især hvis vi ikke vet hva det innebærer. Det bør myndighetene ta til seg, sier Hetty.

Også han vil stå i tjeneste for landet sitt, men ønsker å være forberedt på hva det innebærer.

– Vi bør lære av historien, der det ble mange vonde følelser etter krigen, fordi det ikke var tydelig hva sjøfolk kunne forvente og hadde krav på.

Hetty mener sikkerhet og det å overleve er viktigst, men det er også viktig å ikke miste livsgrunnlaget sitt over natta.

– Jeg opplever at det er null informasjon. Jeg savner å vite hva de sivile sjøfolkene blir påkrevd å gjøre, hvilken beskyttelse vi får, og hva slags lønns- og arbeidsvilkår det skal være. Kan man gjøre innskrenkninger i vilkårene i en krigssituasjon, spør han seg.

Han ber politikere stoppe opp og lytte til sjøfolk, og gi svar som sjøfolk kan bli trygge på.

– Jeg forventer ikke at alle skjønner hva vi gjør og hva vi betyr, men jeg forventer at de skal lytte til oss, for det er vi som vet mest om dette, sier Hetty.

Må utredes i fredstid

En tidligere høyesterettsadvokat var også til stede under lanseringen av betenkningsrapporten til Simonsen og Dahl.

Vedkommende ønsker å være anonym, men i sitt innlegg understreket de at lovforslaget handler om sivil arbeidsplikt – ikke om sivile i militære operasjoner.

– Det er viktig med et klart skille mellom sivil og militær aktivitet, noe som ikke er problematisert i forslaget til ny sivilbeskyttelseslov, sa de til politikere og fagfolk.

De påpekte at folkeretten skiller klart mellom stridende og sivile – kun stridende er lovlige militære mål. Norge har plikt til å beskytte sine sivile, selv om det er utfordrende i krig og krise.

– Det blir særlig vanskelig å trekke dette skillet hvis handelsflåten rekvireres av staten, og sjøfolk på sivile skip pålegges arbeidsplikt som en del av en militær strategi. Myndighetene må klargjøre statusen til sivile skip og sjøfolk i en sivilberedskapslov, sa de.

Innlegget ble avsluttet med å understreke viktigheten av å diskutere dette i fredstid, slik at befolkningen og berørte yrkesgrupper – særlig sjøfolk med den spesielle historiske tilknytning de har til Norge i krig - at man på forhånd vet og forstår hvilke oppgaver man går inn i, og hvilken risiko det kan medføre.

Frykter mannskapsflukt

Hurtigrutens kystskip og Expedition-skipene deres (HX), er eksempler på norske skip som kan bidra i forsyningslinjen om det skulle bryte ut en krisesituasjon. Maskinsjef i HX, Tommy Alfheim, advarer mot at mangel på skikkelig informasjon kan føre til mannskapsflukt.

– En redegjørelse må komme fort som fy. Myndighetene må tørre å si dette høyt og tydelig, og være ærlige på at sivile sjøfolk plutselig kan bli en del av militæret.

Han er redd mangelen på tydelig informasjon kan skremme mange bort fra yrket – også ungdommer som vurderer yrket.

– Hvis man ikke vet hva det innebærer å bli sjømann, så vil man la være å bli det. Jeg har selv en datter på 19 år som er lærling på Hurtigruten nå. Jeg vil kanskje anbefale henne å bli noe annet hvis vi ikke helt vet hva det innebærer for sjøfolk å bidra i en krig. Vi er ganske lette mål når vi er på havet. Det er stor risiko, vi er heller ikke så godt betalt, så det minste vi kan kreve er at de tar oss seriøst og gir oss klare svar.

– Du selv da? Vil du vurdere å gå i land, dersom sjøfolk ikke får klare svar?

– Ja. Og jeg er redd flere med meg kan rømme yrket. Mange maskinister har gode alternativer på land. Ingen maskinsjefer har problemer med å få jobb på land, sier Alfheim.

Savner forberedelser

Førstestyrmannen Reidar Fredrik Frydenlund påpeker at kompetansen sjøfolk har er verdifull og avgjørende i en krig. Han savner bedre forberedelse av sjøfolk før en eventuell krig bryter ut.

– Det er ikke holdbart at man kun leser om at man som seilende kan bli rekvirert, uten å vite hva dette innebærer. Ingen sivile er trent på og har kompetanse innenfor dette, og man burde ikke bli sendt ut i noe man ikke vet hva er. For meg er det helt klart viktig å få vite hva som forventes, hvordan man skal håndtere en krisesituasjon, og hvorvidt man kan avstå fra å seile, sier Frydenlund.

Han advarer også mot en mannskapskrise. Det er helt nødvendig med en plan for bemanning av skip i en krigssituasjon, mener Frydenlund.

Kartlegger

Maritim Logg har flere ganger prøvd å få departementene i tale om disse temaene. De ønsker ikke å la seg intervjue.

«Forsvaret har fått i oppdrag å kartlegge hvilke funksjoner som Forsvaret er avhengige av som havner over terskelen for direkte deltagelse i fiendtlighetene, og som dermed må utøves av militært personell i tilfelle væpnet konflikt. Vi ønsker ikke å forskuttere utfallet av denne kartleggingen, og inntil Forsvarets vurderinger foreligger ønsker vi ikke å kommentere konkrete enkeltgruppers folkerettslige status», skriver Forsvarsdepartementet i en e-post.

Justisdepartementet skriver til Maritim Logg at de er klar over at det er flere konkrete problemstillinger som lovforslaget om sivilbeskyttelseslov ikke avklarer:

«En helt grunnleggende avgrensning i forslaget er at det ikke er tillatt å pålegge sivile arbeidsplikt som etter folkeretten vil innebære direkte deltakelse i fiendtlighetene.»

I lovproposisjonen står det blant annet: «Det må da heller vurderes om oppgavene skal utføres av personell med tjenesteplikt i Forsvaret. Forslaget innebærer imidlertid ikke at sivile er beskyttet mot å bli pålagt stillinger som medfører risiko for å bli sivil følgeskade som følge av angrep på lovlige militære mål. Det understrekes likevel at statens plikt til å beskytte sine sivile borgere mot angrep vil tre inn når faren for dette er tilstrekkelig nærliggende».

Departementet ønsker ikke å utdype dette i et intervju.

– Etter skipsarbeidsloven har sjøfolk faktisk rett til å fratre tjenesten dersom skipet skal gå i farvann hvor det er krig eller krigslignende forhold, sier advokat Pettersen.

Ikke godt nok

Forslaget til ny sivilbeskyttelseslov som nå foreligger er ikke godt nok, mener sjøfolka.

– Vi etterlyste svar på flere spørsmål i høringen, og jeg må bare konstatere at regjeringen ikke har gitt sjøfolkene svar. Vi ga også klar beskjed om at lovforslaget må settes på hold inntil disse spørsmålene er godt utredet. Regjeringen ønsker blant annet så mye fullmakt at man i ytterste konsekvens kan sette til side skipsarbeidsloven og skipssikkerhetsloven i sin helhet. Vi mener det trengs en skikkelig utredning rundt dette, sier Terje Hernes Pettersen.

– Vil regjeringen vurdere å jobbe videre med det siste forslaget om ny sivilberedskapslov, eller vil statsråd Astri Aas-Hansen, som Mehl, oppfordre til å godkjenne det forslaget som nå foreligger?

 – Arbeiderparti-regjeringen prioriterer å trygge Norge, og folk i Norge, ved en eventuell krigs- eller krisesituasjon. Lovforslaget skal nå behandles av Stortinget, og vi vil ikke forskuttere utfallet av den behandlingen, sier statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Kristine Kallset.