– Skipsbesøk er sjela til Sjømannskirka. Tidligere var det vanlig at norske sjøfolk la turen innom kirkene når de lå i land, men det har de ofte ikke tid til lenger. Derfor er det viktig at vi fortsetter å dra ut på besøk. De aller fleste syns det er veldig hyggelig at vi kommer om bord, og ofte kan vi fylle vi et behov for noen å snakke med, forteller Frode Hove, som er Europa-ansvarlig i Besøkstjenesten for sjøfolk.
PÅ DEKK: Mannskapet på «Elektron» - ved deler av dem – satte pris på å få besøk av Sjømannskirkens Besøkstjeneste. Fra venstre: Overstyrmann Frode Dyb-Sandnes, elektriker Per-Tore Engen, kranfører Geir Trohaug, maskinsjef Raymond Martinsen, kaptein Magne Bøklepp, førstestyrmann Egil Edvardsen, førstemaskinist Martin Norli og Frode Hove.
Variert arbeidsdag
Besøkstjenesten er avdelingen som har hovedansvaret for å gjennomføre Sjømannskirkens skipsbesøk, og fra hjemmekontoret har Hove til enhver tid oversikt over hvilke norske skip som er på vei inn til kai.
– Jeg begynner som regel arbeidsdagen med å sjekke skipslister og interaktive kart på nettjenesten Ship2Report. Mye forandrer seg hele tiden, så man må nesten planlegge fra dag til dag. Så besøker jeg gjerne en eller to båter om dagen, enkelte dager flere når de ligger flere samlet. Det er viktig å ikke ha det for travelt, men sette seg ned og være der ei stund.
PLANLEGGING: Fra hjemmekontoret i Rotterdam planlegger ikke bare Frode Hove sine egne skipsbesøk. Han overvåker også skip i andre havner for å legge til rette for skipsbesøk fra sjømannskirkene i København, Houston, Rio og Singapore.
Nils Ragnar Løvhaug
Bygger relasjoner
Maritim Logg blir med han på en tur langs Rotterdams enorme havneområder for å se om vi treffer på noen nordmenn. Om bord på tankskipet «Sten Bergen» er det imidlertid et filippinsk mannskap vi treffer på. Hove tar seg uansett god tid til en prat, en kopp kaffe og litt bakst.
– Nordmenn er selvfølgelig førsteprioritet for Sjømannskirken, men jeg snakker med dem jeg treffer. Vi misjonerer ikke, men sier at vi skal være lett tilgjengelige, men også lette å unngå. Du bygger opp en relasjon til folk. Målet mitt er at sjøfolk skal kunne ta kontakt på forhånd og avtale en prat om bekymringer de har. Eller det kan være så enkelt som at de trenger noe om bord – jeg har kjøpt mye shampo til sjøfolk og kan hjelpe til med både sykebesøk og tannlegebesøk.
NYTT SKIPSBESØK: Om bord på «Sten Bergen» er det filippinsk mannskap som ønsker Besøkstjenesten velkommen.
Nils Ragnar Løvhaug
Styrer skuta for Statnett
På det Statnett-eide kabelleggingsfartøyet «Elektron» finner vi derimot et helnorsk mannskap. Skipet frakter transformatorer, og denne gangen har de seilt over fra Sandnes med en defekt transformator, som skal videre til Asia for reparasjon.
– Vanligvis henter vi trafoer her nede og leverer dem over hele Norge, fra Halden til Kirkenes. Det er en veldig interessant fart. Vi får oppleve mange flotte fjorder, fjell og fossefall når vi leverer til vannkraft, og særlig om sommeren er det nydelig, forteller kaptein Magne Bøklepp, som forklarer at dette er en beredskapsbåt med bemanning døgnet rundt.
– Om en trafo brenner og det blir mørkt i Hammerfest går alarmen, da er det bare å sette av gårde.
Mannskapet skryter av miljøet om bord, og praten sitter løst når Besøkstjenesten er innom. Det lades opp til fotballkamp på tv og indrefilet senere på dagen, før nye oppdrag – og etter hvert juleferie – venter når de er tilbake i Norge.
SJØVANT: Det blir mange skipsbesøk på Frode Hove, som etter hvert har blitt lommekjent i Rotterdam havn.
Nils Ragnar Løvhaug
Beredskap i tunge tider
Men arbeidsdagen i besøkstjenesten består av mer enn bare koseprat og kaffe. En annen del av Sjømannskirkens oppdrag er det som kalles beredskapssaker, ofte etter henvendelser fra rederi eller myndigheter.
– Det kan være et dødsfall på et skip i Italia, da reiser jeg ned dit med en gang. Egentlig alle slags alvorlige henvendelser – jeg har opplevd saker med selvmord eller ulykker om bord, konflikter som må løses opp i, eller at jeg må overbringe et dødsbudskap hjemmefra. Det kan være tøft å stå i, men det er kanskje den viktigste delen av jobben, forteller Hove.
STEMNINGSFULLT: Sjømannskirken i Rotterdam sto ferdig i 1914, og store deler av bygget er vernet.
Nils Ragnar Løvhaug
Populær basar
Tilbake på Sjømannskirken i Rotterdam møter vi kø til langt ut på gårdsplassen for å komme inn i den unike bygningen i tradisjonell norsk stil. Det er nemlig nest siste åpningsdag av den tradisjonelle julebasaren, som i år arrangeres for 100. gang. Basaren har blitt en kjær førjulstradisjon for både lokale nederlendere og nordmenn som er bosatt i byen.
Her får både varme ullklær, julepynt og norske spesialvarer som fiskeboller, brunost, flatbrød og kaviar – som allerede er utsolgt – bein å gå på. Blant de norske studentene i byen er det Smash og Fun Light med julebrussmak som er storselgerne om dagen. Utenfor kirka står daglig leder Jon Harald Tune i Sjømannskirken Benelux og steker vafler for harde livet.
– Sjømannskirken har betydd og betyr fortsatt mye for folk. Vi har en ekstremt god kjerne av frivillige medarbeidere som for eksempel drifter basaren, og jeg kan ikke prise innsatsen de legger ned nok. Men det er jobben Frode og de andre i Besøkstjenesten gjør som er kjernevirksomheten vår. Det er sjøfolk som er sjømannskirkens hovedformål, og det er viktig at de vet vi er her, sier Thune.
PÅ DEKK: Mannskapet på «Elektron» - ved deler av dem – satte pris på å få besøk av Sjømannskirkens Besøkstjeneste. Fra venstre: KOMMER FRA KAPTEIN
Nils Ragnar Løvhaug
Om Sjømannskirken
- Stiftet 31. august 1864 i Bergen, der hovedkontoret fortsatt ligger.
- Er en selvstendig og frivillig organisasjon som møter sjøfolk og andre nordmenn i utlandet, uavhengig av livssyn og bakgrunn.
- Har 29 sjømannskirker og 160 ansatte verden rundt, med ambulerende tjeneste i Afrika, Asia, Latin-Amerika, Øst-Europa, Midtøsten og Australia.
