Norge gjennomfører den største maritime satsingen på generasjoner. Sjøforsvaret skal øke fra 4000 til 6000 ansatte og fornye hele flåten med fem fregatter, seks ubåter og 28 standardiserte fartøy de neste tolv årene.
Kadettene Jesper Hermann og Magnus Høihilder på Sjøkrigsskolen i Bergen representerer framtida i denne historiske oppbyggingen. De gleder seg til å være en del av det som nå skjer. Magnus Høihilder forteller at begge går andre året på skolen, og har ett år igjen.
– Hverdagen i Sjøforsvaret byr på utfordringer, spennende oppdrag og komplekse problemstillinger – det motiverte meg mer enn en tradisjonell, sivil utdanning, sier Hermann om hvorfor han valgte Sjøkrigsskolen.
– Det er veldig spennende å følge med på det som skjer nå. Jeg har troen på at det blir veldig bra når alt er på plass.
– Vi må bygge
Midt i denne store oppbyggingen som Sjøforsvaret står overfor, står Sjøkrigsskolen, som skal øke til opp mot tre ganger så mange kadetter fram mot 2029 - til 600 totalt. For sjefsmester Jens Erik Myr er oppgaven utfordrende.
– For å klare det må vi bygge, rett og slett. Og vi må ansette mange flere, sier Myr til Maritim Logg.
Skolen må øke fra rundt 50 til 110 ansatte. Den største utfordringen er å huse kadettene.
– Nå har vi cirka 200 som kan bo på skolen. Hvis det fortsatt skal være sånn, så må vi bygge forlegningskapasitet til 600, forklarer Myr.
Men skolen håper på avklaring før 1. juli om de kan endre kadettenes status, slik at de kan få bostøtte og selv skaffe seg bosted i Bergen.
Sultne på ny teknologi
Flåteutbyggingen engasjerer dagens kadetter i en helt annen grad enn tidligere generasjoner.
– De er kjempeinteresserte og sultne på informasjon. Ungdommen i dag er så ivrige, det er helt fascinerende å se på, sier Myr.
Den største utfordringen er rekruttering av kvalifiserte søkere til de tekniske linjene.
– Det er veldig få søkere, så vi prøver å finne kreative løsninger. For nå er det færre og færre elever som velger realfag på videregående, sier Myr.
Konkurransen er knallhard. Logistikklinjen har 28 søkere per plass – mer enn medisinstudiet. Maskinlinjen har bare to søkere per plass.
Oppgangstider motiverer
95 prosent av søkerne har allerede gjennomført førstegangstjeneste.
– De har fått smake på det å jobbe på båt i et år allerede, og det gjør at det ikke virker så fremmed, sier Myr.
Etter tiår med nedbygging opplever Forsvaret nå sin første oppbyggingsfase på 50-60 år. For å beholde offiserene satser skolen på insentiver som betalt videreutdanning mot plikttjeneste.
Sivil konkurranse
Samtidig sliter den sivile flåten med personellmangel. Norge er sårbart – omtrent 2000 russiske sjøfolk jobber i den sivile norske flåten.
Som Sjøforsvar-sjef Oliver Berdal påpeker:
– Vi er avhengige av at folk har nødvendig utdanning og fagbrev, for eksempel som navigatører, maskinister eller elektrikere.
Totalt skal 1300 nye ansatte rekrutteres til Sjøforsvaret. Dette skaper direkte konkurranse med det sivile arbeidsmarkedet.
Men for Myr er dette også en historisk mulighet.
– Helt siden 60-70-tallet har Forsvaret vært i en nedbyggingsprosess. Nå er første gangen på mange tiår at vi faktisk skal bygge opp, og det er kjempespennende, sier han.
– Det har hjulpet oss med å få folk tilbake igjen også – at det er oppgangstider i Forsvaret. Da har folk lyst til å prøve.
De er kjempeinteresserte og sultne på informasjon.
Ungdommen i dag er så ivrige, det er helt fascinerende.
Jens Erik Myr
Vi er avhengige av at folk har nødvendig
utdanning og fagbrev, for eksempel som navigatører, maskinister eller elektrikere.
Jens Erik Myr
